Alma, Ida og Andreas i New York

Nye tider, ny blogg

2009-07-28T06:26:00.001-04:00

Min nye blogg finner du her:

http://suburbida.blogspot.com/

Siste oppdatering fra Brooklyn

2008-07-11T12:02:00.002-04:00

På tirsdag hadde Andreas sin siste arbeidsdag, og mens han sto og holdt krevende presentasjon for skumle NYU-professorer, dro Arne, Alma og jeg på vift. Først sjekket Rne inn på hotellet sitt, og så var det tid for en tur på Guggenheim.

Det var varmt og langt å gå, å vi slo til på et tilbud om å ta rickshaw opp til museet gjennom Central Park. Moro, men en ganske dyr fornøyelse.

På Guggenheim fikk vi se en spesialutstilling med verkene til Louise Bourgeois. Det var mye fint og mye...eh...svevende.

Kvelden gikk med til å feire Andreas vellykkede avslutning på NYU-oppholdet. Dagen etter var det siste-liten-shopping som sto på planen, og Andreas fikk seg endelig dressen han har drømt om. Vi spiste hyggelig lunsj med Aud og Paul i West Village et sted og Aud fikk seg til og med parykk på veien!

Så var det tid for litt høykultur igjen. Andreas ble hjemme med Alma, mens Arne og jeg dro på the Metropolitan Opera for å se den klassiske balletten Giselle.

Det er stas på the Metropolitan, og vi så både gamle penger og andre turister som oss. Vi startet selvsagt med et glass musserende og jordbær dyppet i sjokolade, før vi andektig tok plassene inne i salen.

Balletten var akkurat det vi trodde den ville være, men danserne var fryktelig flinke og publikummet en del mer entusiastisk enn hjemme.

Kvelden ble avsluttet på ikke fullt så stilig vis med sandwich fra deli på Columbus Circle og så drinker på irsk pub.

Nå har vi pakket ferdig og flyr hjem over om ca. 8 timer.

Doktor Skulberg på visitt

2008-07-05T19:45:00.003-04:00

Hotell Putnam står åpent til siste åndedrag, og denne gangen er det Arne som er på besøk. Det er en slags reunion for oss, for Arne og jeg var i NY samtidig for 10 år siden også. Den gangen hadde vi picnic i Central Park og var på fete klubber.

Denne gangen tok vi med oss Alma på spasertur fra 4. til 59. gate, en rundtur i Central Park og retur fra 59. til 14. gate. Det ble tid til litt butikkbesøk også.

I går var det 4. juli, noe som i følge naboen vår Stella feires ved å invitere alle naboene sine på mat og drikke. Vi var ikke invitert noe sted, men vi fyrte opp grillen og spratt en flaske sjampis til ære for frihet og greier. Det ble litt regn ut over kvelden, men hardbarka nordmenn bryr seg ikke om slikt, så vi satt ute og sippet god drikke og var glade for at myggen i det minste holdt seg unna.

I dag morges var jeg sikker på at Alma våknet aaaaaaalt for tidlig, men etter å ha dobbeltsjekket klokka skjønte jeg at det nok bare var jeg som la meg for sent. Arne dro tidlig avgårde for å finne sykkelutleie, og så skulle vi møte han i Central Park for å se gratiskonsert med bl.a. Apollo Heights og Dengue Fever. På vei bort til konserten kom styrtregnet, men Alma syntes det bare var moro.

Så var det på plass med bomullen i ørene, før vi kunne digge vilt til hvit musikk for svarte fra Apollo Heights og "LA møter Kambodsja" fra Dengue Fever. Veldig moro.

Vi måtte dessverre gi opp før sistemann gikk på scenen, for da nærmet det seg faretruende leggetid for Alma. Må legge ved et bilde av scenen også. Det kom litt fler mennesker etter at regnet ga seg og stemningen var god. Og bra påmmfri og iste hadde de også.

Summer Stage i Central Park anbefales!

Nå venter vi på senegalesisk take-away og skal slappe av med film.

Besøk i hagen

2008-07-02T11:57:00.002-04:00

Disse to har bodd i hagen vår et par dager nå. Veldig sky begge to, men de liker seg under busken.

*oppdatering*
Kattene har nå forlatt hagen og vi slapp å finne animal shelter.

Se hvem som reiser seg!

2008-06-26T21:15:00.001-04:00

Nytt sett med besteforeldre på besøk

2008-06-23T09:43:00.004-04:00

På lørdag kom foreldrene til Andreas hit til Bed-Stuy. Spreke som de er har de allerede vært ute og spist middag, trent på YMCA, og i går var de med på spasertur på Brooklyn Promenade, Brooklyn Bridge og en tur innom WTC.

Vi fikk oss også en liten lunsjpause på en veldig hyggelig, men fryktlig dyr pizzarestaurant rett ved Brooklyn Bridge. 15 dollar for en Mimosa! Det er dobbelt så dyrt som alle andre steder vi har vært. Alma var som vanlig opptatt av helt andre ting, og denne gangen var det Auds solbriller.

Mermaidparade på Coney Island

2008-06-22T09:08:00.005-04:00

Mens Andreas og Alma ventet på besteforeldrene, så dro jeg på vift med Gry og Anki med familie for å se den årlige Mermaidparaden på Coney Island. De andre gangene jeg har vært på Coney Island har det nærmest vært folketomt, men nå fikk jeg oppleve hvordan det er der i 28 varmegrader. Det var stappfullt av mennesker over alt. Men vi klarte å få oss en tur i Cyclone allikevel.

The Cure i Madison Square Garden

2008-06-22T08:46:00.003-04:00

Madison Square Garden er svært og var utsolgt da The Cure spilte der på fredag. Vi var heldige som klarte få billetter, og selv om det ikke akkurat var kremplaser, så var opplevelsen fin.

Konserten rettet opp inntrykket etter den utrolig kjedelige opplevelsen på Arvikafestivalen for noen år siden, og både jeg og Andreas var fornøyde.

Her er setlisten for de som er interesserte:

Underneath The Stars, Prayers For Rain, A Night Like This, The End of the World, Lovesong, To Wish Impossible Things, Pictures of You, Lullaby, Fascination Street, From the Edge of the Deep Green Sea, The Perfect Boy, Hot Hot Hot, The Only One, Wrong Number, The Walk, Sleep When I'm Dead, Push, Friday I'm In Love, Inbetween Days, Just Like Heaven, Primary, Shake Dog Shake, Charlotte Sometimes, One Hundred Years, Baby Rag Dog Book

1st encore: If Only Tonight We Could Sleep, The Kiss

2nd encore: Freakshow, Close To Me, Why Can't I Be You?

3rd encore: Boys Don't Cry, Jumping Someone Else's Train, Grinding Halt, 10:15 Saturday Night, Killing An Arab

Jeg har så vondt i tennene mine

2008-06-19T09:13:00.003-04:00

For et par uker siden dro jeg til tannlegen for å fikse en fylling som hadde falt ut. Men på Curacao merket jeg at det begynte å ise igjen og var vondt å tygge, så i går bestemte jeg meg for å ta en tur igjen for å sjekke. Det viste seg at tannlegen hadde gjort en dårlig jobb sist, og nå måtte han lege ny fylling. Det hadde også kommet bakterier inn i hullet og han måtte borre enda dypere enn sist. Hvis det ikke blir bra nå, blir det rotfylling(eller rotkanal, som jeg kalte det i hele går).

Auau.

Men fikk i hvert fall en slik fin oransje boks som alle ekte amerikanske husmødre har i skapet på badet. Har ikke testet den ennå, for så vondt er det ikke, men tipper det er good shit :D

Almas første husketur

2008-06-17T21:30:00.003-04:00

Referat fra turen til Curacao

2008-06-15T12:21:00.005-04:00

Som dere sikkert skjønner, har vi hatt det fint på Curacao, for det har ikke vært mye bloggaktivitet. Men en liten oppdatering fra turen vår skal det bli. Ferien har stort sett gått med til å slappe skikkelig av, og både jeg og Andreas har blitt ferdige med hver vår bok.

Det som fikk oss opp av solstolen, bortsett fra mat og bading, var at vi manglet litt klær og undertøy. Avløpssytemet i Putnam Ave tettet seg nemlig dagen før vi reiste, så vi fikk ikke vasket klær fordi rørleggeren ikke kom før klokken ti på kvelden. Dessuten har vi veldig lite sommerklær, så Andreas kjøpte truser og shorts og jeg bikini og piratbukser. Og så fikk vi jo sett litt av Willemstad.

Og her lå vi og solte oss hver dag.

Alma er skikkelig glad i å bare, så det ble mange turer i kiddy poolen, noe som var greit når temperaturen lå på 31 grader i skyggen hver dag. Heldigvis blåser det litt hele tiden på Curacao, så det føles faktisk ikke så varmt. Men det blir aldri kaldt heller, og snittemperaturen om natten ligger på 26 grader. Året rundt.

Vi hadde barnevakt to av kveldene, slik at jeg og Andreas kunne komme oss ut og spise litt annet enn hotellmat. Første kvelden slet vi litt med å finne en restaurant, for Andreas ville helst finne noe på egenhånd. Men der vi gikk var det meste stengt eller så var det ingen restauranter. Men vi fant en fin en til slutt, altså. Senere viste det seg at om vi hadde gått ca. ti meter lenger i hver retning, så hadde vi funnet massevis... så mye for å finne noe på egenånd, liksom :P

På dette bildet ser det ut som det er Alma og Andreas som var på vift hele kvelden, for de måtte ta seg en liten formiddagslur begge to.

Servicen på hotellet var forresten utrolig bra, men nesten litt slitsom til tider. De ansatte har nok fått streng beskjed om å utvise karibisk vennlighet, så alle ønsket oss god dag hele tiden, og de ringte stadig vekk på hotellrommet for å høre om vi var fornøyde med alt. Og så må man passe på å ha nok smådollars til å tipse i øst og vest. Men folk var stort sett veldig blide uansett hvor vi kom, men man blir kanskje det av å bo i sommer og sol hele året. Curacao er også den rikeste øya i området, så selv om gjennomsnittsinntekten ikke er superhøy, så fikk vi inntrykk av at folk har det relativt bra. De har i hvert fall lenger fødselspermisjon enn i USA.

Vi leide også bil en dag for å kjøre rundt på øya. Vi kjørte vestover mot Westpunt, og skulle egentlig stoppe der, men da hadde Alma sovnet i bilstolen, så vi kjørte videre. Planen var å stoppe i Sint Willebrurdus(eller noe..finner ikke på googlemaps, men vi så i hvert fall skilt dit). Det stedet fant vi aldri, men vi fant en finfin liten strand, der en nederlender med rar hatt drev kiosk som solgte pølser, påmmfri, Amstel og brus. Vi hadde ikke med håndkle, så det ble med brusdrikking og litt lunsj for Alma.

Vi havnet også, mer eller mindre ufrivillig, midt inni en av Curacaos tursitattraksjoner, som er flamingoområdet. Vi så bare to og de var langt unna, men vi så dem i hvert fall. Kjøreturen rundt 3/4 av øya tok ca 1 1/2 time + pauser.

Dagen etter gikk turen til Hato Caves, som er et hulesystem som ble oppdaget av slaver på rømmen for rundt 200 år siden. Hulen ligger 60 meter over havet og har en gang i tiden vært gravd ut av sjøvann. På utsiden beundret vi de gigantiske kaktusene øya er full av.

Vi fikk ikke lov til å ta så mange bilder på innsiden av hulen, fordi kamerablitzen kunne blende flaggermusene som holder til der inne. Men i den delen av hulen der det var dagslys(men selvsagt den minst spennende delen), fikk vi knipse i vei.

Guiden vår tok også et skikkelig stilig turistfamiliebilde av oss.

Resten av turen på øya gikk som sagt med til avslapning. Turistheftene skrøt mye av shopping, men man reiser ikke fra NY til Curacao for å shoppe, altså. Dykking og snorkling er derimot populært, men vi får heller komme tilbake når Alma er litt større.

Hjemreisen ble litt slitsom, for da vi landet i New York begynte et skikkelig tordenvær. Derfor fikk ikke bakkemannskapet jobbe ute, så vi måtte sitte inne i flyet og vente til lynet hadde gitt seg før vi fikk gå inn i terminalen. Passkontrollen ble også mas, fordi selv om Andreas hadde lært på kurs på NYU at I-94 skjemaet må beholdes i passet på feriereiser, så fikk vi kjeft for at det fremdeles var i passet og at vi ikke hadde fylt ut nytt. Så da var det bare å fylle ut nye I-94 og prøve igjen. Denne gangen ble vi ønsket velkommen tilbake til landet. Taxituren hjem tok over 1 1/2 time på grunn av oversvømmelse på motorveien, så taxien måtte kjøre en omvei og vi sto bom fast i kø. Men vi kom oss hjem og jeg ble ikke syk på ferie.

På sydentur

2008-06-08T22:12:00.004-04:00

Endelig er vi på ferie sammen alle tre! Lørdag morgen tok vi taxi til Newark og fløy litt over fire timer til den karibiske øyen Curacao(ja, der likøren kommer fra). Vi merket at det er litt mer jobb å fly med Alma nå som hun er mer aktiv, men det gikk kjempefint allikevel. Alma sjarmerte hele flyet og gråt hverken under letting eller landing.

Vel framme på hotellet ble vi møtt med varme kluter for å vaske ansiktet med og mann som kjørte baggasjen vår i gullfarget vogn. Vi skjønte fort at hotellet vi skulle bo på hadde en litt annen standard enn det vi er vant til.

Etter å ha satt fra oss bagasjen tok vi taxi inn til Willemstad sentrum for å handle noe så spennende som bleier og babymat. Vi tok oss tid til absurd dyr pizza midt i cruiseturistland, før vi etter en kort spasertur fant dagligvareforretningen. Da vi dro fra hotellet, spurte vi om det var gangavstand til sentrum, men da bare lo damen i resepsjonen. På tilbaketuren tok vi allikevel sjansen på å gå og etter 45 minutters svett gange var vi tilbak på hotellet. Vi etterlot oss en del måpende lokalbefolkning på veien.. gående turister er tydeligvis ikke noe vanlig syn. En dame tilbød oss til og med skyss fordi hun ikke kunne forstå at vi faktisk ville gå.

Middagen ble bestilt via room service etter et noe mislykket forsøk på å legge Alma i vognen.

Idag har vi bare slanget oss ved badebassenget, og Alma har badet både i baseng og ekte hav. Kameraet glemte vi på rommet, men vi har i hvert fall dette blinkskuddet fra dagen:

Og denne karen hang i treet utenfor hotellrommet:

Nå har vi akkurat kommet hjem fra middag på stranden med Alma sovende i vogn. Det gikk kjempefint helt til hun ble flyttet over i sengen, for da ville hun visst ikke sove mer. Men nå begynner det å roe seg der borte. Maten var forresten kjempegod. Jeg spiste grillet snapper med fritert jams og stekt banan.

På plass i Putnam Ave

2008-06-02T09:30:00.005-04:00

På lørdag flyttet vi fra Adelphi Street til Bedford-Stuyvesant i øsende regn og tordenvær. Vi har alt for mange ting og trenger minst tusen kofferter til for å få med oss alt hjem! Men heldigvis er det ennå en liten stund til vi reiser.

Først skal vi altså bo her noen uker og så skal vi jo på ferie til Curacao neste helg. Solkremen er innkjøpt og solbriller til Alma bestilt.

Mens vi venter på ferie, har vi kost oss i hagen her i Putnam Ave. Været er varmt(som i Oslo), og våre bleke kropper begynner å få en svak tone av sommer. I går kjøpte vi sommermedlemskap på vår lokale YMCA, handlet store mengder mat på Pathmark(fordi FreshDirect ikke leverer så ofte i dette området) og koste oss med pannekaker med jordbær i hagen etterpå.

Alma frydet seg over gresset og fikk smakt på både jord, bark og gress.

Vi leier leilighet av musikeren Luz og kunstneren Christine. Vi tror Christine både maler bilder og sveiser skulpturer, noe hagen bærer preg av.

Andreas i gresset.

Så langt liker vi Bed-Stuy, selv om utvalget av matforretninger, små søte butikker og restauranter er noe mindre enn i Fort Greene. Men alt er allikevel bare et par subway-stopp unna, så vi lider ingen nød. Vi merker også at Bed-Stuy ikke er så trendy og hvitt som der vi bodde før, så vi er til tider de eneste blekansiktene i gata. Men til gjengjeld har vi moske rett rundt hjørnet, salsamusikk fra hagen ved siden av, hørt live gospelmusikk fra høytalere ute på gata foran en kirke og sett noe jeg lurer på var en slags Santeria-messe.

Selv har vi røyklagt halve nabolaget etter grillforsøket i går, men Andreas sjokksvidde kjøtt smakte godt.

Ida og Andreas tuller med Photo Booth

2008-05-26T15:34:00.002-04:00

Tilbake til hverdagen

2008-05-26T10:29:00.005-04:00

Vi har hatt en relativt rolig uke i Adelphi Street. Ingen besøk eller voldsomme utflukter. Det mest dramatiske som har skjedd er vel at pcen min tok kvelden og at jeg har mistet en fylling. Nå sitter jeg og skriver på en ny MacBook og venter på at fridagen skal gå over, slik at jeg kan ringe og bestille tannlegetime.

Vi har vært ute med kollegaene til Andreas en gang, og da spiste vi på en av de mest populære restaurantene i New York iflg Open table, nemlig Stanton Social. Der spiste vi haugevis av småretter som Duck confit springrolls, yellowtail tuna sashimi og Kobe steak burgers. Utrolig godt. Og sjokoladedessertene deres var himmelske.

I mellomtiden trente Alma på å bevege seg, og klarte å komme seg under bordet.

Vi forbereder også flytting herfra. Leiligheten vi skal til har ikke så mye barneutstyr, så vi har leid en stol til Alma og kjøpt en reiseseng hun kan sove i.

Og så fikk vi selvsagt med oss årets Melodi Grand Prix. På storskjerm! Vi heide på det franske bidraget, men litt på Norge også, selv om låta var urkjedelig. Og Russland..? Ikke akkurat noen Justin Timberlake, altså.

I dag er det Memorial Day her i USA, og Andreas må være hjemme fra jobb, fordi NYU er stengt. Vi koser oss i naboens hage(de er på ferie), og Alma er i godt humør etter en litt tøff start på dagen.

17. mai på den 18. i Brooklyn

2008-05-18T20:03:00.000-04:00

For mange år siden var deler av Brooklyn full av nordmenn. Jeg vet ikke hvor mange som er igjen, men hvert år arrangeres det 17. maitog i Bay Ridge på søndagen som ligger nærmest 17. mai. I år var temaet for paraden "Norske oppdagere" og vi fikk se alt fra beauty queens til vikinger og troll. Været var som det skulle være på en norsk nasjonaldag; det regnet nemlig.

Selve paraden var en ganske absurd, men veldig morsom opplevelse. Bare se selv:

Hurra for 17. mai!

2008-05-17T16:26:00.003-04:00

Det ble 17.mai-feiring på oss også, men ikke i snø og sludd som i hjemlandet. Vi har nemlig kost oss med over 20 grader og bare sol. Og ikke minst pølser, brus og vafler på Sjømannskirken i New York.

Alma fikk gnage litt på Solokorken, men fikk ikke smake på brus.

Og så fikk Andreas endelig ekte norske vafler. Mmmmmmmm.

Vi fikk også solt oss på taket til Sjømannskirken og beundret både snertne norske studiner og høyhusene rundt oss.

Vel hjemme i Brooklyn dro pappa fram sprudlevannet. Han trodde han hadde kjøpt helt vanlig musserende vin, men så var det jammen meg rødvin med bobler. Men godt var det allikevel.

Og så ble det litt tid til 17. maifløyteblåsing før foreldrene mine tok bil til Newark og hjemreise. Nå er vi alene igjen i Brooklyn, og neste og siste besøk kommer ikke før i slutten av juni.

Dag 6 - Fra Britt via Niagara til et sted utenfor Buffalo

2008-05-13T20:09:00.005-04:00

I dag våknet vi til fuglesang og bølgeskvulp på Little Britt Inn. Eieren serverte frokost i restauranten, og vi spiste egg, bacon og hash browns for en billig penge. Godt var det også.

Jeg lovte noen bilder fra stedet, så jeg legger ut et av Alma og mormor.

Målet for dagen var Niagara Falls. Vi kom lenger enn planlagt i går, så kjøreturen tok ikke mange timene. Foreldrene mine kikket intenst på GPS'en for å finne fram, men det hadde de ikke trengt, for det var drøssevis av skilt som viste veien til fallene. Det første vi så var van(n)vittige mengder turister og så så vi en sky av vannsprut som åpenbarte seg.

Selv pappa, som vanligvis er en sindig mann, lot seg rive med av de voldsomme vannmengdene i Niagara Falls.

Alma tok det rolig i bæreselen, men syntes det var litt stas med vannspruten i ansiktet.

Man kan ta båten "Maid of the Mist" langt inn mot fallene, men vi valgte å bare se på. Men kan tenke meg det er en nokså intens opplevelse å komme så nærme alt det fallende vannet. Vi så hvordan folk måtte holde seg skikkelig fast på grunn av trykket og vinden fallet lagde.

Lunsjen ble inntatt på skikkelig turistvis med utsikt over Niagara Falls. Maten var vel ikke noe særlig, men mamma fikk i hvert fall nippet litt i Ice wine mens hun nøt utsikten.

Nå har vi tatt inn på et motell utenfor Buffalo. Det er ikke så staselig som i går, men har i hevrt fall "Lord" i navnet. Spiste middag på rommet i dag også, men jeg fikk aldri bestikk, så nå har jeg spist stek med fingerne. *urk* Men det smakte godt.

I morgen er siste dag på turen, og Alma får sett pappa'en sin igjen. Tpper de begge er glade for det.

Vi har fått leilighet!

2008-05-12T23:00:00.001-04:00

31. mai flytter vi inn i ny leilighet i Bed-Stuy. Det er ekte Brooklyn, det.

Med hage!

Dag 5 - Wawa til Britt

2008-05-12T20:28:00.003-04:00

Vi forlot Wawa i dag morges med Eevas matpakke i magen og bensinstasjonkaffe i hånda. Ferden gikk videre langs lake Superior mot Sault Ste Marie. Planen var å komme seg dit og enda litt lenger, men vi kjørte innom en liten tur for å se på slusene. Vi fant vannet og turistbåtene, men ingen sluser.

På vei mot Sault Ste Marie var vi også innom indianersjappa ved Pancake Bay, der jeg kjøpte snasne indianertøfler til meg og Alma. Og en liten presang til Andreas.. men det kan jeg ikke fortelle om ennå.

Alma fikk også prøve tøffe skinnhatter:

Ida, 5 år, måtte selvsagt også ta bilde av dette bilskiltet:

Lunsjen ble inntatt på en skikkelig diner langs veien. Vi koste oss med Ellens hjemmelagde chicken noodle-soup, og fikk hilse på både sønn og barnebarn.

Så begynte det å nærme seg leggetid for Alma og vi skulle se etter sted å sove. Vi kjørte forbi Sudbury i den tro at det ville være enkelt å finne sted å bo, men de to motellene vi var innom stinket bokstavelig talt. Så var spørsmålet om vi skulle fortsette langs den veien vi var på, eller snu. Vi fortsatte. Og etter en stund så vi et skilt som pekte mot Little Britt Inn. Vi svingte av hovedveien og fant verdens hyggeligste lille vertshus langs havnen i tettstedet Britt. Vi er såååå glade for at vi fortsatte. Jeg har akkurat spist en fantastisk grillet kylling på rommet, mens mamma og pappa har utvekslet historier med eieren i restauranten. Håper å få tatt litt bilder her i morgen, men nå er det straks leggetid for oss alle.

dag 4 - Thunder Bay til Wawa

2008-05-11T21:26:00.002-04:00

Vi skal kjøre langt på denne turen, så derfor måtte vi reise allerede i dag fra Thunder Bay. Men vertene våre disket opp med kjempefrokost og besøk av Pirkko og enda en kusine, nemlig Anna. Og gjett hvem som fikk hennes oppmerksomhet ;P

Og så snødde det i dag! Jeg hadde akkurat vendt meg til sommerlige tendenser i New York, og så reiste vi til snø i Thunder Bay. Men sånt må man vel bare vente seg i det kalde nord.

Vi rakk også innom slutten av gudstjenesten til Jounis kone Deborah(og min første gudstjeneste siden Marcus' dåp...). Der feiret de morsdag og jeg fikk både blomster og hjertepins. Morsdag er visst en stor greie her borte og folk har gratulert meg i mange dager allerede.

Men så var det tid for avskjed og vi dro videre på roadtrip'en vår. Alma synes det var greit i bilen idag, og vi trenger ikke så mange stopp når hun kan få annet påfyll enn pupp. Selv om det meste havner alle andre steder en i munnen.

Målet for dagen var byen(?) Wawa, der vi tok inn på motell. Middagen, som besto av grillet Whitefish, spiste passende nok på the Viking Restaurant.

Hvis du forresten synes det ser ut som vi befinner oss langt utenfor all sivilisasjon , så føles det faktisk litt sånn når mobilen min ikke har vært på nett i det hele tatt. Mange i Thunder Bay har faktisk ikke mobil pga dårlig mottakk. Angst! Hvordan klarer man seg uten mobil, lzm. Men fant heldigivs trådløst nettverk på motellet. *puh*

Dag 3 - Mökki og sauna

2008-05-11T21:12:00.002-04:00

Alle ekte finner har mökki ved vannet, og den må selvsagt ha sauna. Men før vi fikk titte på Canada-finnenes versjon, måtte vi innom Lappe-kirkegården for å se på graven til Eevi og Paavo(min mormors bror) som var de som utvandret til Canada.

Men så ble det fest med mat og sauna, og Eeva var til og med tøff nok til å bade, selv om mamma påsto det fremdeles var is på vannet. Jeg så ikke noe is, men kaldt var det uansett.

Så jeg holdt meg på land og kikket litt på omgivelsen.

Alma var som alltid i trygge hender... jeg har nesten måttet sloss for å få holde litt på min egen datter. Men på tur hos slekt er man visst bare mat og bleieskifter :)

Dag 2 - På besøk hos slekt i Thunder Bay

2008-05-11T20:39:00.003-04:00

Dag to startet med strålende sol, og Alma og Veli koste seg på verandaen(uten bjørn). Eeva og Veli er mammas emigrerende søskenbarn, og fredagen skulle brukes til å treffe endel av de andre søskenbarna. Så da gikk turen til Maria og Raimo, som bor noen kilometer lenger inn i skogen.

Som vanlig ble det stor ståhei da folk fikk se Alma, og Raimo ble Almas favoritt. Kanskje ikke så rart i og med at mannen har vugget på fire egne barn i løpet av årene. Han klarte i hvert fall å få Alma til å sove på skulderen hans raskt som bare det.

Vi traff også Pirkko og Peter(min tremenning) som her spiser supergode burgere og pullaa sammen med Veli.

Pappa lekte med videokaeraet sitt, og her viser han stolt fram bilder til Eeva og Joel.

Vi traff også en bøtte med andre slektninger og jeg var helt ør i hodet da vi kom hjem på kvelden. Men en god tur i sauna klarner hodet, og fredag var dagen for å innvie Alma i det gode finske liv.

På tur i Canada - dag 1, Minneapolis - Thunder Bay

2008-05-11T20:27:00.003-04:00

Grytidlig torsdag morgen tok jeg og Alma taxi fra Brooklyn til JFK for å fly til Minneapolis. Foreldrene mine hadde kjørt noen dager i forveien, og vi skulle møte dem der for å slippe å kjøre så langt. Vel framme i Minneapolis satte vi oss inn i SUV'en pappa hadde leid og kjørte gjennom Minnesota og inn i Canada.

Alma var ganske grinete på turen, for hun ble vekket litt tidligere enn hun pleier å stå opp. Men vi sang og underholdt henne etter beste evne. Vi klarte også å komme oss over grensen til Canada, selv om grensevaktene var litt skeptiske til å slippe over tre nordmenn og en finne med koffertene fulle av norsk kaffe og finsk sjokolade. Men god kaffe og god sjokolade er visst mangelvare i Canada, så hva gjør man vel ikke for å glede slektninger.

Store deler av kjøreturen gikk langs en av de store innsjøene i USA/Canada, nemlig Lake Superior. Dessverre var det en del tåke denne dagen, så det er vanskelig å se hvor superior laken egentlig er.

Vi kom endelig fram til Thunder Bay i halv åtte-tiden, der Eeva og Veli tok oss i mot. De bor utenfor byen midt inni en skog og har visst sett bjørn i hagen! Men vi så dessverre ingen.

Alma ler i bilen

2008-05-11T20:20:00.001-04:00

[Upload your own video]

Almas mormor og morfar på besøk

2008-05-07T11:15:00.003-04:00

På fredag landet foreldrene mine i New York og fikk taxisjåføren til å bryte fartsgrensene for å komme fortest mulig fram til sitt kjære barnebarn de ikke hadde sett på mange måneder. Alma fikk massevis av fine hjemmestrikkede klær og foreldrene hennes fikk sjokolade. Mmmmmm.

På grunn av pappas kraftige forkjølelse, tok vi det med ro på lørdag, men på søndag ble det Metropolitan museum og mandag gikk med til shopping, ferge til Staten Island og tur over Brooklyn Bridge.

Alma har også begynt med fast føde for alvor og her forsøker moren min mating uten søl:

På Staten Island fergen var pappa mest opptatt av å filme Frihetsstatuen, mens jeg tok bilder av han.

Alma var mest opptatt av mitt kamera.

Men til slutt ble hun lei av det også og måtte bli med min mor på en liten svingom på båten. Her ser hun fascinert på bølgene:

I går reiste foreldrene mine avgårde mot Canada, og i morgen flyr jeg og Alma til Minneapolis for å bli dem i bilen til Thunder Bay. Der skal vi besøke slektninger, og så kjører vi via Niagara Falls tilbake. Jeg vet ikke om jeg får logget meg på nettet på veien, men tar i hvert fall med pc for mulige turoppdateringer.

I mellomtiden må Andreas overta leilighetssøket. Vi har bare leilighet her fram til 31. mai og etter det må vi finne noe annet. Det har vist seg å være vanskeligere enn vi trodde, for det er mye dritt på markedet. Men vi venter på svar på en vi så på i går, i tillegg til at vi har en visning på lørdag. Så får vi håpe vi finner noe.. Har sett både leilighet med mus, ved siden av brannstasjon, overpriset og 2-roms som ble 1-roms.

På konsert med Calvin Harris

2008-04-29T18:58:00.003-04:00

I går ble det litt voksentid for meg og Andreas, og den tiden brukte vi på å se Calvin Harris på Bowery Ballroom. Selv om låtutvalget hans bar litt preg av at han bare har gitt ut et album(dvs. at ikke alt holder like høy kvalitet), så var konserten utrolig morsom.

Calvin Harris er en lang og rar fyr, som har en voldsom energi på scenen. Sammen med bandet sitt(usikker på hvor mye de spilte live), fikk han New York til å svette på dansegulvet på en vanlig mandagskveld.

Jeg og Andreas digger og håper noen booker han til en festival vi skal på i løpet av året.

Min første takfest

2008-04-29T17:54:00.004-04:00

Ankis venner Sol og Ingvild og et par andre jeg aldri fikk truffet arrangerte takfest på toppen av et hus i Greenpoint på lørdag. Jeg måtte jo selvsagt takke ja til en sånn morsom invitasjon, spesielt fordi festen var på et tak.

Før festen møtte jeg Anki på en bursdagsfest i et galleri i Chelsea. Følte meg litt fjortis som ikke turte å dra på fest alene, men sånn er det bare noen ganger. Gallerifesten var fylt med folk i alle aldre, men vi senket nok gjennomsnittsalderen en smule. Men de eldste var sprekest, og i motsetning til enhver fest jeg har vært på i Norge, så var dansegulvet fullt allerede kl. 21. Selv var jeg veggpryd helt til Anki klarte å dra meg med i dansen.

Så gikk turen til Greenpoint og taket. Det første vi oppdaget var marshmallowsene og jeg tror jeg fikk i meg minst tusen, før jeg kom på at det muligens er uhøflig å bare spise marshmallows og ikke være sosial.

Jeg traff bl.a. trivelige Lotte fra Nederland, og sammen med Anki klatert vi opp på et litt høyrere tak for å få utsikt over byen. Og vi fikk se en av de fineste utsiktene iver Manhattan jeg har vært borti. Men det lot seg dessverre ikke gjengi på kamera uten stativ. Men her er i hvert fall et forsøk.

Og her er festen.

På søndag var vi bare slappe, men tok en liten svingom i Fort Greene park. Vi fant ut at det var på tide å prøve å bære Alma på ryggen på 6-månedersdagen hennes. Det fungerte kjempefint, men vi kommer nok foreløpig bare til å gjøre det så lenge vi er to på tur. Men hun begynner virkelig å bli stor nok til det. I følge Andreas var det også mye mer behagelig å bære på ryggen, men man mister jo litt oversikten over hva som skjer med henne.

Men Alma er glad så lenge hun får komme seg på minst en luftetur om dagen.

Danser med supermodeller

2008-04-24T17:03:00.005-04:00

Jeg har, som de fleste sikkert har fått med seg, meldt meg på en masse mailinglister for Brooklynmammaer, og via en av disse lsitene fikk vi tilbud om make-over gjort av en stylist fra Marie Claire, fotografering og poseringstips av Paulina Porizkova, som jeg ikke visste hvem var før jeg sjekket på nett. Men hun var altså supermodell en gang og nå er hun dommer på Top Model.

Men vi måtte droppe yogaen i dag for å få det, og spørsmålet var: Var det verdt det? Jeg tenkte som så at dette var en veldig New Yorksk ting å gjøre, så jeg slo til og dro ned til Brooklyn Heights. Der ble vi tatt i mot med snacks og drikke go snart var sminkingen i gang. Jeg kjente med gru at damen tok på rouge og andre ting jeg hater, men jeg måtte stole på at hun visste hva hun holdt på med. Så ble bildene tatt. Jeg fikk ikke noe poseringshjelp, for godeste Paulina var litt forsinket. Da hun kom var det litt meet'n'greet og "your baby is gooooorgeous"... det vet jeg vel! Damen var omgitt av en hel haug assistenter med alt for høye hæler og noen fotografer. Men vi fikk da hilst og sett henne svinse foran kameraet.

Men de peneste damene var disse to:

På vei ned ble jeg forresten skjelt ut på skikkelig New York -vis. Jeg visste litt oppgitte tegn til den ørtende bilisten som ikke hadde tenkt til å slippe meg over gaten. Damen i bilen ropte masse sinte ting til meg, men jeg forsto ingenting av det hun sa. Bare at hun var veldigveldig sint og at jeg var veldigveldig dum.

Ankis utstillingsåpning i Nyack

2008-04-22T20:42:00.002-04:00

Anki hadde åpning av sin separatutstilling "Rememberance" på et galleri i den lille byen Nyack, ca. 1 times kjøretur nord for NYC. Navnet Nyack kommer forresten fra et eller annet indiansk språk og betyr fiskeplass, i tilfelle du lurte på det.

Vi skulle egentlig ta bussen opp til Nyack, men Andreas bestemte seg i siste liten for at han hadde lyst til å kjøre, og etter et par kjappe telefoner, hadde vi leid bil. Andreas' Nokia 6110 fungerte som GPS og etter litt startproblemer(ute av synk i Brooklyn), kom vi oss på veien nordover. Vi glemte at paven var i byen og at det var varslet trafikkkaos flere steder, men vi klarte heldigvis å unngå all kø.

Etter en liten lunsj og en kjapp titt rundt i Nyack, som var akkurat så fin liten småby vi trodde den ville være, dro vi opp til galleriet. Der traff vi en strålende fornøyd Anki og Andreas fikk endelig sett bildene hennes. Jeg liker bildene hennes kjempegodt, og det er spesielt moro når man kjenner til historien bak bildene. Denne utstillingen handlet mye om barndomsminner, og viste flere glimt som enhver med erfaring fra barndommens sommer i Norge kan kjenne seg igjen i.

Alma synes derimot museer og utstillinger kan bli litt vel stillestående, så vi måtte ut og gå igjen etter kort tid.

Vi gikk ned mot Hudson River for å få med oss litt natur på turen. Utsikten var kjempeflott, og vi la merke til mange staselige hus langs vannkanten. Jeg tok derimot heller bilde av noe vrakaktig i vannet og broen vi kjørte over for å komme oss tilbake til NYC.

Og så måtte jeg jo ta bilde av dette skiltet(trykk på bildet for å forstørre). Jeg visste faktisk ikke at det er en virkelig by.

Av andre nyheter kan jeg fortelle av vi har begynt med tøybleier til Alma. Vi har lagt tvilen til side og gitt disse moderne tøybleiene en sjanse. Her er Alma blid og glad med litt for mye innlegg i bleia, men hun har tydeligvis ingenting i mot litt bleierompe.

Alma spiser avocado

2008-04-16T19:35:00.001-04:00

[Upload your own video]

Verdens rareste restaurantopplevelse og andre historier

2008-04-13T11:50:00.005-04:00

Fordi Stian og Mari er svært selvstendige gjester, fant jeg og Alma ut at vi kunne bruke deler av fredagen på å gå tur med Hellin og den nye valpen hennes Ty. Været var litt grått, men vi fikk oss en svingom i Fort Greene Park allikevel.

På kvelden var det endelig tid for litt Risk! Jeg kjøpte spillet for noen uker siden, men av en eller annen grunn var det ingen som ville spille med meg. Stian og Mari stilte derimot opp. Da klokken nærmet seg 1 på natten hadde fremdeles ingen klart å vinne hele verden, men Mari lå best an, så hun fikk vinne. Vi klarte også å unngå de helt store konfliktene.

I går ble det som lovet fantastisk vær, så vi bestemte oss for å ta en tur i Prospect Park.

Parken er kjempestor og flott og er planlagt av de samme som planla Central Park. I går var den full av syklister, joggere og ivrige frivillige som hjalp til med å holde parken ren. Og ikke minst fugletittere.

På kvelden kom Sherma igjen for å være barnevakt, mens vi voksne skulle ut på vift. Andreas hadde reservert bord på en lokal cajun-restaurant som vi har sett på flere ganger, men ikke hatt muligheten til å besøke. Mens vi ventet på bord tok vi en drink på Frank's Cocktail Lounge, som visstnok ble kåret til Brooklyns beste bar i 2000 og som har blitt flittig besøkt av kjente soul- og bluesartister.

Men klokken åtte gikk turen til restauranten New Orleans i Fulton Street. Vi ante at dette kunne bli en spesiell opplevelse, og Andreas hadde på forhånd lest at man måtte ha god tid for å spise der. Men vi ante ikke hvor god tid...

Først fikk vi en veldig kort meny hvor vi kunne sette sammen forretter, hovedretter og sides som vi ville. Vi bestilte 1 gumbo til forrett, to salater, 3 bbq-chicken til hovedrett, 1 fried grilled chicken, 2 spinat-sides, nypoteter og ris med bønner. Det hører med til historien at vi måtte ombestemme oss nokså mange ganger, for de manglet en del av tingene på menyen, men hadde ting som ikke sto på den i stedet. Restauranten serverer heller ikke alkohol, men man kan ta med egen drikke, så Stian løp opp på Green Grape for å finne et par flasker vin.

På dette bildet er vi fremdeles nokså optimistiske.

Stian fikk gumboen sin nokså fort, men jeg og Andreas så ikke noe til salatene våre. Men etter en lang stund kom de ut med 3 bbq-chickens uten sides. Vi ventet litt på sidesene, men begynte til slutt å spise kyllingen. Andreas ventet fremdeles på sin fried grilled chicken. Vi spurte hvor den ble av, men fikk beskjed om at den var på vei. Vi maste også på sidesene og etter en lang stund kom de ut med to maiskolber, shrimp jambalaya og rosenkål. Jeg påpekte at det måtte være en feil, men fikk beskjed om at de var tomme for spinat, så derfor måtte vi spise dette i stedet. Og for all del, maten smakte utrolig godt.

Andreas begynte derimot å bli litt grinete og sulten og spurte igjen om ikke maten hans var på vei. Den eldre servitøren(og eieren?) nikket bare surt og feide bort den yngre servitøren som prøvde å gi litt mer service. Vi la også merke til at et av selskapene gikk hjem uten å ha bestilt, et selskap fikk ikke maten sin og et annet fikk ikke bestille det de ville. Underlige greier. Den gamle serivtøren mumlet også noe om at hun "visste de ikke ville vente" og at det "is not my problem".

I mellomtiden løp servitørene inn og ut av restauranten. Med seg inn hadde de take away-poser... Vi begynte å lure på om deler av maten kom fra andre restauranter...

Da klokken nærmet seg ti begynte vi å innse at Andreas aldri ville få maten sin, så vi ba om regningen. Den kom ferdigskrevet i løpet av sekunder og der sto ikke maten til Andreas. Så det kan virke som om de aldri hadde tenkte til å servere fried chicken.

Vi betalte regningen, la ikke igjen tips og endte på pizzarestauranten over gata.

Litt fortumlet lurte vi på hva vi hadde gjort galt for å oppleve dette, men fant ut at det bare er en veldig underlig måte å drive restaurant på. Vi er heller ikke alene om å ha en merkelig opplevelse på dette stedet. Så dro vi videre på vift og endte med å ta et par øl på Cake House og dro videre til Stians venn Kennys utested på Lower East Side.

Sommerdag i parken

2008-04-10T18:33:00.004-04:00

Da har neste besøk inntatt Adelphi Street. Stian og Mari hadde allerede vært i byen noen dager før de tok turen over East River til oss i Brooklyn.

I dag våknet vi til skikkelig sommervarme, og mens stakkars Stian og Mari måtte sitte inne og jobbe, dro jeg og Alma først på yoga og så tok vi med oss lunsj ut i parken. Dette var Almas første sjanse til å leke utendørs, og jeg tror hun koste seg med solhatten og litt jord i munnen.

Parken heter Fort Greene Park og er veldig populær blant innbyggerne her. Så populær at gresset har blitt slitt og det er heftige diskusjoner om hva parken egentlig skal kunne brukes til. Heldigvis ser det ut til at flertallet synes det er viktigere med en aktiv park enn pent gress.

Og våren har kommet til Fort Greene.

Og her spaserer jeg bortover Adelphi St med is i hånden. Mmmmmmmm. Har fått ønsker om å ta flere bilder av nabolaget, så heretter skal jeg ikke bare ta bilder av kjedelige turistattraksjoner. Jeg lover.

Og endelig hjemme igjen

Jåledamer

2008-04-07T20:26:00.002-04:00

I dag dro Tonje, men før hun reiste rakk vi å få med oss litt billig pedikyr og manikyr slik ekte NY-damer gjør det. Alma synes det hele var nokså kjedelig og sovnet på fanget mitt mens føttene mine ble pusset og massert.

Kunst og muzak

2008-04-05T19:37:00.004-04:00

I og med at Tonje er over gjennomsnittlig kunstinteressert, tok jeg henne med på besøk til Anki for å titte på bilder og se hvordan New York-kunstnere jobber. Så vi kastet Alma i bæreselen og tok G-train til Long Island City igjen. Etter litt kaker og te fikk vi se Ankis bilder og høre historiene bak.

Men det var ikke bare Ankis bilder som gjorde inntrykk, det gjorde også huset hun holder til i. Grafittiartister fra hele verden får sette sitt preg på bygget etter avtale, så Tonje fikk tatt massevis av nye bilder til grafittialbumet sitt på fjesboka.

Vi fikk også invitasjon til åpningen av Diana Schmertz' nye separatutstilling, så vi tok turen opp til Washington Heights for å leke med New Yorkske kunstnere. Schmertz(for et fantastisk navn på en kunstner. Og ja, det er hennes egentlige navn) maler hender og føtter og nærbilder av kropp som grenser til det abstrakte. Og vi likte det vi så.

Etter utstillingen skulle vi se Absolute Body Control i Williamsburg. Vel framme ved konsertlokalet fant vi ut at det var tre oppvarmingsband og at ABC var det siste bandet som skulle spille. Så Tonje og jeg fant oss en trivelig bar å vente på før vi dro tilbake og fikk med oss andre oppvarmingsband. Tredje orket vi ikke se. Og da klokken nærmet seg halv to og det bare sto 5-6 personer ved en synth på scenen og klødde seg i hodet, ga vi opp å se ABC. Men det var en fin kveld allikevel.

I dag dro alle sammen en tur på MoMA og en spasertur i Central Park i det utrolig deilige vårværet. Her koser Alma seg på kafeen på MoMA.

Tonje på besøk fra hjemlandet

2008-04-04T10:17:00.002-04:00

Men Tonje kom godværet til New York og Andreas syntes det var på tide å dra fram grillen. Og det er ikke noen hvilken som helst grill. Denne er svæææær. Så svær at Andreas følte seg veldig mannemann der han grillet den ingefær og et-eller-annet-annet-marinerte biffen vår.

Jeg tok også Tonje med på tur i nabolaget og vi måtte selvsagt innom stedet de selger de berømte store cupcakene. Til tross for advarslene mine kjøpte hun hele 5 stk! Og vi hadde kake til mange kvelder.

Dagen etter ble det endelig en tur over Brooklyn Bridge. Det blåste fælt, men vi klarte å karre oss over og ta noen flotte bilder. Her ligger Alma og koser seg i den lune vogna:

Og her leker Tonje turist:

Over på Manhattan-siden fikk vi med oss både linsetitting på J&R, Century 21 og fantastiske Shoegasm.

Utflukt til Washington DC

2008-03-30T21:46:00.006-04:00

Vår første ordentlige utflukt sammen måtte selvsagt gå til landets hovedstad, Washington DC. Jeg foreslo tog, men Andreas ville selvsagt kjøre bil. han håpet nok på en ekte amerikansk bil, men bilutleiefirmaet tilbød en Toyota Corolla i stedet. Jaja, den fungerte den også.

Turen gikk ut på new Jersey Turnpike igjen, over til Delaware, så gjennom Maryland og den merkelige byen Baltimore, før vi etter ca. 4,5 times kjøring og en pause på Burger King kunne svinge inn foran The Churchill. Men ikke helt uten problemer, da. Andreas har litt problemer med å stole på GPS'er og nektet å tro på at vi ikke skulle kjøre inn i første og beste rundtkjøring da GPS'en sa at vi skulle kjøre inn på en rundkjøring om 1,5 miles... Så vi endte i Washingtons mest trafikkerte rundkjøring, mens Alma ble mer og mer sulten og sint. Bedre ble det ikke av at jeg øyeblikket senere overkjørte GPS'en og hardnakket påsto at vi skulle litt mer til venstre enn skjermen viste. Og dette var etter vi trodde at GPS'en viste vei til feil by.. Den viste nemlig at vi skulle være framme i Washington halv fem, men halv fem var vi fremdeles i Baltimore. Og ingen av oss hadde sjekket kartet på forhånd, så vi visste lite om hvor Baltimore lå i forhold til Washington. Ikke rart vi ble nervøse. Men så viste det seg bare at GPS'en ikke var innstilt på sommertid, og at det var en time igjen til bestemmelsesstedet og at Baltimore helt riktig ligger på veien til Washington. :P Så altså: Vi kom fram til det råflotte hotellet vi hadde spandert på oss selv, i og med at Almas leggetider begrenser hvor mye vi får beveget oss utenfor hotellet.

Førsteinntrykket av Washington overrasket oss. Nå kjørte vi riktignok gjennom fine områder, men vi hadde sett for oss en nokså upersonlig storby, men det vi så var riktig så hyggelig. Overraskende europeisk, egentlig. Men byen har visst flere dårlige områder enn New York, til tross for sitt polerte ytre.

Alma syntes sengen var staselig, men hun måtte sove i vognbaggen mens vi voksne hadde sengen for oss selv. Vi hadde også flatskjermtv og middag fra room service. Og slik gikk den første kvelden i DC.

Om morgenen våknet vi av applaus og heiing utenfor vinduet, og vi lurte fælt på hva som foregikk. Andreas tippet på maraton, men senere på dagen fant vi ut at det var et løp til støtte for folk med epilepsi. Vi lurte på om det faktisk var epileptikere med i løpet, og jeg mener fremdeles at epileptikere kan løpe.

Etter frokost, der vi valgte det sunne alternativet, var vi klare for en dag i Washington. Det er utrolig mange museer i byen, men vi måtte begrense oss til et og kanskje bittelitt sighseeing til. Alma hadde feber natt til fredag, så vi var litt usikre på hvor mye vi kom til å få med oss før hun sa stopp, men det skulle vise seg å gå helt fint med henne. Men vi skulle altså på museum, valget falt på Air & Space-museet, da det historiske museet er stengt for oppussing. Disse museene, samt en hel rekke andre i DC, tilhører the Smithsonian Institution, som er finansiert av den amerikanske staten og tilbyr gratis inngang for alle som vil.

På veien til Air & Space fikk vi med oss elementære turistfeller i DC, som det Hvite Hus og Washington-monumentet. Der var det dragefestival. Hadde vi orket å gå over haugen, hadde vi fått med oss kirsebærblomstfestivalen også, men Alma var sulten, så det ble amming på en benk foran Washington Monument i stedet.

Besøket på Air & Space-museet vekket til live minner om skoleturer til Teknisk Museum, men dette var hakket fetere. Vi trykket på knapper og dro i snorer for å lære om hvorfor ting flyr. Og vi lærte en ting eller to om ting vi hadde glemt fra o-fagstimene. Og så fant vi et flyfoto over New York hvor vi fant huset vi bor i(se rød ring).

Vi fikk også tøyset litt foran det varmesøkende kameraet, lært hvordan astronauter tisser og spist halvekkel pølse fra boden utenfor museet.

Så nærmet det seg tid for sen lunsj og vi kom oss ned på metroen i Washington som naboen vår i Brooklyn hadde skrytt av. Vi syntes betalingssystemet var unødvendig komplisert, men stasjonene var veldig fine å se på for oss som liker mye betong. Og vi kom oss fram til Dupont Circle og italiensk lunsj, før vi dro tilbake på hotellet og kollapset i hvert vårt hjørne. Middagen kom igjen fra room service og underholdningen var den ikke-så-ille-som-vi-trodde-filmen Tuxedo.

Så var det søndag morgen og vi gjorde oss klar for hjemreise. Andreas dro og trente mens jeg og Alma slappet av i den gigantiske sengen og lekte og så på nyheter om Hillary og Barack.

Etter en rask handletur, satt vi oss i Corollaen for det vi trodde skulle være ca. 4 timers kjøretur, men som nærmet seg 7.. Vi er ikke så imponerte over veiene i landet der "alle" kjører bil. Det var utrolig mye kø og humpete vei til tross for saftige bomavgifter i hver stat. Vi sto i kø gjennom hele Delaware, halve New Jersey og godt inn i New York. Men vi kom oss hjem og var enige om at det var en flott tur.

Og til besteforeldrene som har tenkt til å kjøre langt med Alma: 4-5 timer + pauser er å strekke det langt, altså. Det er ikke moro å sitte lenge i bilstol, selv med masse leker, sanger og grimaser.

Andreas, liker du musikken?

2008-03-30T21:20:00.001-04:00

[Upload your own video]

Breaking News

2008-03-25T21:30:00.003-04:00

Dette skjer rett rundt hjørnet:

Nyheter fra Eyewitness News

(Besteforeldre bør ikke klikke seg inn på denne lenken)

Søndag på Coney Island

2008-03-24T20:24:00.002-04:00

Alma trodde hun skulle få være inne hele dagen og lese, men neida, vi skulle på tur. Og turen gikk til Coney Island, stedet der New Yorkere har solt seg og snurret i karuseller i over 100 år. Området ble for et par år siden solgt til et firma som vil rive deler av den eksisterende fornøyelsesparken og bygge nye hoteller og slikt, så vi følte det hastet med å komme seg dit for å føle på den opprinnelige Coney Island-følelsen.

Området består av en langlang strand, masse boder med pølser og øl og slikt og fornøyelsesparken Astroland og New York Aquarium.

Høydepunktet for meg var selvsagt den verdensberømte berg-og-dalbanen Cyclone som har stått der den står siden 1927.

Og den ser virkelig uskyldig ut på avstand, men jøjje meg så bratt og skummel. Alma og Andreas satt og så på mens jeg hylte av skrekkblandet fryd. Fantastiske saker, bare se:

Vi vurderte også veldig å se Sideshowet på Coney Island, men fant ut at det kanskje ikke var tingen å ta med Alma på det. Men håper å få dratt tilbake og sett det en annen dag. I stedet gikk vi opp i 2. etasje i samme bygning for å se Coney Island-museet. Det var en rar samling ting fra gamledager og rare folk i billettluka(tipper de hørte til sideshowet..).

Dagens oppfordring: Kom deg på Coney island før det er for sent!

God Påske!

2008-03-23T11:43:00.002-04:00

Påskeharen kom på besøk og hadde laget denne fine kurven:

Thelma, Louise og lille Alma på tur i New Jersey

2008-03-19T08:55:00.005-04:00

Katrine bodde mange år i New Jersey og ville både treffe vennene sine igjen og vise oss hvor hun tilbragte alle disse årene. Så søndag leide vi bil og tok turen ut på New Jersey Turnpike.

Planen var klesshopping uten sales tax, rabatt på sminke og ikke minst møte Katrines venner. Og litt filosofering over om teksten i speilet stemmer:

Først spiste vi lunsj på Applebees, før vi stopper på strip mallen i Mount Laurel for å se verdens største matvarebutikk. Ok, så er den kanskje ikke verdens største, men i hvert fall den største jeg har sett. De hadde til og med en egen hummusbar.

Så kjørte vi innom Cherry Hill Mall og Avedabutikken Katrine jobbet i da hun bodde i NJ. Der traff vi Lauren, som Katrine senere dro på vift med mens Alma og jeg hang på hotellrommet.

Almas første natt på hotell gikk kjempefint, men Katrine var nok litt sliten etter å våkne sammen med oss i løpet av natten. Men vi fikk i oss frokost(muffins og donuts), møtte Errika på Dunkin Donuts for mer donuts før vi stakk på Cherry Hill Mall for rabattshopping på Aveda og Mac. Og vips! var dagen nesten over og vi måtte dra hjemover. Men vi rakk en liten tur innom Katrines venninne Wally. Alma og jeg satt i bilen og ventet, for Wallys familie hadde øyekatarr og det ville jeg ikke at lille Alma skulle få.

På veien så vi bilen min:

Og skiltet til Andreas:

Og etter et par timer så vi denne utsikten igjen:

På konsert med Iris og Seabound

2008-03-16T08:37:00.002-04:00

Lørdagen gikk med til lang lunsj på Rice og spasertur til Brooklyn Promenade. Klokken syv var vi klarer for tur til Manhattan og konsert med Iris og Seabound på The Madison. Sherma stilte opp som barnevakt igjen og vi kom oss avgårde.

Iris var først ute og leverte en grei konsert, men den ble dessverre ødelagt av utrolig dårlig lyd og at instrumentene deres falt ut innimellom. De blir bare mer og mer poprock enn synthpop, noe forsåvidt er greit, men publikum på The Madison var kanskje ikke det rette for sånt.

Seabound var mye mer livat enn hva jeg har sett tidligere. Og så spilte de Avalost, og da var jo dagen reddet for meg. Publikum likte også hva de så, og stemningen steg betraktelig.

På vei hjem kom et par trommegutter på subwayen, og i god New Yorksk ånd begynte en dame å danse til de heftige rytmene. Vi satt bare rolig og så på.

I Bushland

2008-03-15T10:13:00.004-04:00

I går var vi på Manhattan igjen for at Katrine skulle få mimre litt i gamle trakter. Vi tok subwayen opp til 59. gate for å stikke innom Avedabutikken, før vi dro videre mot 5th Avenue og de store dyre butikkene vi ikke har råd til å handle i. Men vi kom ikke så langt, for veien var stengt. Langs veien sto det masse politi og folk hadde samlet seg for å kikke. Hva skulle skje?

Vi stilte oss opp som gode turister med kameraet klart:

Og så spurte vi noen andre turister om hvorfor de sto der og så viste det seg at President Bush skulle kjøre forbi. Og kanskje han er i en av disse bilene?

Etter at Bush hadde kjørt forbi, kom vi oss videre til 5th avenue. Da fikk jeg endelig kommet med innom Saks igjen og kikket på alle de flotte, men latterlig dyre, klærne de selger der. Men vi fniste oss gjennom 5 etasjer og beundret kjolemodellene som vandret elegant rundt. Men vår egen shopping begrenset seg til 4 truser for 24 dollar på Gap og andre nødvendigheter.

Etter lunsj på TGIF dro vi ned til Ground Zero igjen, for Katrine ville gjerne se hvordan det så ut der nå. Det ble et sterkt gjensyn med et område som så ganske så annerledes ut da hun jobbet på Manhattan. Men hun fikk fortalt litt om stedet før Alma nærmet seg meltdown og vi snudde mot Brooklyn igjen.

Vel hjemme var de store klare for kald øl og sofasløving, og Alma fikk lov til å se på Robin Hood sammen med oss før det ble leggetid.

Katrine er i huset

2008-03-14T07:17:00.003-04:00

Endelig kom dagen vi har ventet på: Katrine har landet i New York! Hun hadde med seg Seigmenn, Freias Påskeegg og godt humør og mange planer for de kommende dagene.

I går måtte vi vise fram litt av Brooklyn, samt stikke innom alle butikkene hun har savnet siden forrige besøk i USA. Og så spiste vi selvsagt lunsj på en ekte amerikansk sportsbar, der Alma var litt mer opptatt av basketballkampen på storskjerm enn av kameraet mitt.

Vi fikk shoppet masse, men mens Katrine var fornuftig og skal tenke over ting, endte jeg med to par sko, en jakke, to DVD'er(inkl. Nancy Drew *fnis*), Risk, solhatt til Alma og diverse andre viktige ting.

Vi fikk også en ny postopplevelse, denne gangen på postkontoret på Atlantic. Det sier kanskje noe om strøket når postkontoret har dobbelt gitter på vinduene og de ansatte sitter bak skuddsikkert glass(Katrine fortalte at det ikke er vanlig i USA..vi trodde nemlig det). I tillegg er de ansatte der de treigeste og mest sidrompa i hele byen, så det å skaffe en stakkars mann en kvittering for frimerker tok over et kvarter. Sikkert. Vi fikk også med oss følgende samtale mellom en postansatt og en kvinne som søkte på et eller annet for sin sønn:

Postansatt: "I need to see your husband's ID or signature"
Damen: "I don't know where he is *pause* Well, he's in jail!"

En annen sak er at du må huske å ta med din egen penn hvis du ikke har fylt ut alle skjemaene du trenger hjemme. Serviceinnstillingen er på nivå med Little Brittain's "Computer says noooooooo". Så hvis du vil låne en penn.... "Computer says nooooooo".

Se hva jeg kan!

2008-03-12T14:44:00.002-04:00

Først legge seg på siden

Så vippe rundt

Og så få med seg armen og være skikkelig fornøyd med seg selv!

WTC og Financial District

2008-03-03T20:42:00.003-05:00

På søndag fikk Andreas bestemme helt selv hvor vi skulle på tur, og valget falt på Ground Zero og Financial District. Vi har akkurat sett Wall Street på video, og da passet det jo bra med et besøk i Gordon Gekkos miljø.

Ground Zero var et stort hull i bakken som er i ferd med å tettes igjen med nye bygninger. Et stort amerikansk flagg og mange nysgjerrige turister var vel nesten det enesten som minnet om at det skjedde noe der i 2001. Det er vanskelig å forestille seg hvor høye tårnene var og ikke minst hvor høy den nye bygningen skal bli.

Ferden gikk videre mot Wall Street. Der er det nokså stille på en søndag, men vi fikk i hvert fall sett NYSE(New York Stock Exchange og en feiende flott statue av George Washington. Litt dårlig research fra vår side gjorde at vi ikke fant den kjente oksen som befinner seg i nærheten av Wall Street.

Turen ble avsluttet med vindusshopping på Broadway og kaffe og kake på Starbucks. Vi ville gjerne finne noe annet enn Starbucks, men de har visst monopol på kaffeservering her i by'n. Men hvert besøk på Starbucks får i hvert fall fram teoriene våre om hvordan de har blitt så store og hvordan de har klart å kvitte seg med all konkurranse. Noen som vet svaret?

Morgenstund har gull i munn

2008-03-03T20:39:00.001-05:00

Alma kjeder seg når mor bare ligger og snorker.

En merkedag!

2008-03-01T11:15:00.002-05:00

Alma er 4 mnd og 3 dager i dag og klarte jammen meg å rulle to dager fra mage til rygg! Så da er hun i gang med rullingen. Dessverre var jeg i dusjen da dette skjedde, men håper å få se det med egne øyne når hun våkner fra formiddagsluren. Skal prøve å få til fotobevis etterhvert også.

Akkurat nå ligger hun og snorker i sengen og Andreas snorker på sofaen. Vi hadde nemlig barnevakt for første gang i går. Trivelige Sherma fra Baby Sitters' Guild tok seg av mating og trøst og vi dro på Manhattan for å treffe kollegaene til Andreas. Først var det middag på Room Service, en kjempebra thai-restaurant i Meatpacking District. Så skulle vi på Knitting Factory, men jeg hadde jammen meg klart å glemme legitimasjonen hjemme, og da kommer man ikke inn på klubb i New York. Å neeeeei, tenkte jeg. Men vi tok taxi bort på Lower East Side og fant den svært så So What-aktige klubben Cake House. Der mente dørvakten at jeg så ut som jeg var over 21 år, så jeg slapp inn. For 7 dollar fikk vi gå inn i konsertdelen, men vi ga opp verdens dårligste band for en pint av Brooklyn Brown i kafeen.

Vi nyter moderne kunst

2008-02-29T17:07:00.002-05:00

På søndag fikk vi endelig prøvd det flere har anbefalt, nemlig tatt en tur på Brooklyn Heights Promenade, som i følge ryktene gir deg den beste utsikten til Manhattan Skyline. Og langt unna sannheten er det nok ikke. Damen på bildet ble ikke like vakker pga sol i øynene...

Dagen etter ble jeg og Alma med damene i dependents-gjengen på NYU på MoMA. Der viser de utstillingen Design and the Elastic Mind, som var kjempemorsom for teknologi- og kunstinteresserte. Bildet under er at av verkene laget av skoleelever som skulle forestille seg hva ny teknologi kunne gjøre.

Resten av utstillingen var preget av at skillet mellom kunst og teknologi kan være utydelig, og hvis man så bort fra de som fremdeles synes skurrete videofilming er fremtidens kunst, så var det absolutt mye severdig. Utstillingen varer fram til 12. mai, så våre besøkende burde ha gode muligheter til å få dem med seg. I hvert fall hvis de er villige til å bla opp 20 dollar for inngangsbilletten.

For år ettferdiggjøre de 20 dollarene, måtte vi jo selvsagt se resten av museet. Her er jeg og Alma i skikkelig turistpositur foran Kandinsky-veggen. En av damene på turen fotograferte nesten alt hun så og tilbød seg også å ta bilde av meg oss med mobilen min, og da kunne vi jo ikke si nei.

Etter den litt strevsomme turen på Metropolitan hadde jeg lært litt og hadde derfor med melk på flaske denne gangen. Og som fryktet fikk Alma en liten meltdown på subwayen, men hva gjør vel det når man har flaskemelk?

En stille uke med snøstorm og ny bæresele

2008-02-23T17:22:00.003-05:00

Det har vært litt stille på bloggen denne uken. Litt fordi jeg har fått meg ny mobil å leke med og litt fordi vi ikke har gjort så mye. Snøstorm og annet møkkavær førte til at vi har vært mest innendørs. Noe trening har vi allikevel fått med oss, og her er Alma på Yoga:

Jeg tester kameramobilen i lyset på en subway-stasjon:

I dag bestemte vi oss for å kjøpe en bæresele som heter Ergo. Alma begynner å bli stor og det er ikke helt bra for ryggene våre å bære henne i mange timer i MeiTai'en, så etter litt undersøkelser fant vi ut at Ergo var beste alternativ. Vi har kjøpt en fin sekk til å feste på den også, så nå henger både baby, bleier og annet utstyr på mage eller rygg. Her er Andreas med sovende Alma i Ergo på Brooklyn Food Supply:

All innendørsaktiviteten har også ført til at vi har hatt massevis av tid til trening av Alma, og nå kan hun gripe ting, putte ting i munnen, ta tak i sine egne føtter og rulle til siden og neeeeesten rundt, men ikke helt.

Av andre spennende nyheter kan vi nevne at Andreas så mang politimenn med maskingevær på W 4th street-stasjonen på Manhattan for et par dager siden. Han ble kjempeimponert over de store gønnerne og drømmer nok innerst inne om å droppe økonomkarrieren og bli spesialpoliti i New York i stedet. Eller hur?

Mor på vift på Manhattan

2008-02-18T11:46:00.002-05:00

Jeg fikk dessverre ingen med meg på And One-konsert, men det gjorde ingenting. Var greit å dra alene også. Konserten var en av de bedre jeg har sett med bandet, minus en skikkelig dårlig versjon av favorittsangen Body Nerv. Og så skjønner jeg ikke helt hvorfor de spilte cover av både Timekiller, Japanese Whisper og Personal Jesus når de har så mange bra egne låter.

Men Steve Naghavi var i kongeform, og jeg storkoste meg med musikk og GT som var minst like sterk som Henriks beryktede 70/30:

På tur i DUMBO

2008-02-18T10:42:00.003-05:00

Etter å ha startet dagen med pannekaker og lønnesirup, var tiden inne for nok en spasertur i Brooklyn. Alma og jeg bestemte oss for å ta med Andreas til DUMBO(stedet, ikke filmen), området jeg rotet meg borti noen dager tidligere. Området ligger helt nede ved East River mellom Manhattan Bridge og Brooklyn Bridge, og består av gamle lagerhus som er gjort om til boliger, gallerier og butikker.

Vi fant blant annet en utrolig sjarmerende Japan-butikk med kule t-skjorter og voldsomme mengder Totoro-stæsj og annet moro.

På hjem passert vi et helt kvartal med hus som dette som var bundet sammen med gangbroer høyt oppe i lufta. Det sto Watchtower på taket, men jeg skjønte ikke helt hva det var før det kom en gjeng dresskledde mennesker ut fra en dør det sto Jehova over.. tror jeg har funnet ut hvor Jehovas vitner trykker biblene sine :D

Overstått Valentine's Day og besøk hos Anki

2008-02-16T20:46:00.003-05:00

På Valentine's Day bugnet butikkene av blomster, konfekt og hjerteformede greier man kan gi til sin kjære. Jeg håpet inderlig at Andreas skulle ta til seg denne amerikanske skikken, og jammen stilte han ikke opp med både pop-up-kort med hjerter og deilig konfekt. Kanskje ikke så tacky som det kunne vært her i klissets hjemland, men innmari god sjokolade.

Men det er ikke bare sjokolade det går i her borte. I går fikk Andreas endelig sin favorittdessert:

Jeg sier *urk*, men Andreas synes altså at Rootbeer Float(vanliljeis med rootbeer) er det beste i hele verden. Hvis man liker is med tannkremsmak så er det sikkert flott, men selv koste jeg meg med godsaker fra hjemlandet:

Men vi har ikke bare spist snop og drukket overpriset norsk vann. På onsdag dro jeg og Alma på omvisning på Metropolitan Museum of Art sammen med internasjonale studenter fra NYU. Vi kom litt sent i gang, men guiden mente bestemt at vi skulle klare å få sett en del hightlights på en time. Så vi løp fra rom til rom mens damen fortalte om alt fra Mayaindianere til flamsk malerkunst. Alma holdt ut så godt hun kunne, men ble litt grinete mot slutten. Da omvisningen var ferdig og jeg tenkte det var tid for en matpause for Alma, stengte selvsagt museet. Vi fikk ikke sitte noe sted og vi kunne ikke akkurat sette oss på trappen utenfor, så vi kastet oss inn i en taxi(nummer to, første taxien ville ikke kjøre til Brooklyn) og kom oss hjem i en fei. Der satt en nervøs Andreas og ventet på oss. Jeg hadde glemt mobilen hjemme og glemt å fortelle at vi kom sent hjem. Stakkars mann.

I dag gikk turen til Grys storesøster Anki King, som har jobbet som kunstner i byen i 13 år. Atelieret hennes ligger i Long Island City, på grensen mellom Brooklyn og Queens.

Hos Anki traff vi Ingvild, Åse og lille Edina som beundret Ankis bilder. Hvis du drar dit må du få Anki til å fortelle den fine historien om den blå apen! Etter te og kaker fikk vi en tur på ekte amerikansk diner hvor jeg fikk i meg både burger, cola og lemon merengue pie. Mmmmm og så stappmett. Men ikke så stappmett at jeg ikke klarte chicken tikka og samosa til middag.

Alma prater i vippestolen

2008-02-16T20:42:00.001-05:00

[Upload your own video]

Den store innedagen

2008-02-12T12:35:00.000-05:00

Og både jeg og Alma kjeder oss. Og er litt triste.

Det snør, det snør

2008-02-11T17:36:00.000-05:00

Det var søndag og vi lurte på hva vi skulle finne på. Hva med en tur på Manhattan for å sjekke Apple store på 5th Avenue og se på iPhone? Det virket som et godt valg på en litt kald, men solrik ettermiddag. Jeg så riktignok en veldig mørk sky på horisonten, men tenkte ikke mer på det. Apple Store var en liten skuffelse. Inngangen var veldig stilig, men butikken så ut som et kjedelig kjellerlokale. Duppedittene imponerte allikevel stort.

Planen videre var å finne en grei kafe og kanskje kikke litt i de alt for dyre butikkene litt lenger ned på avenyen, men plutselig ble vi overrasket av snøstorm. Snøstorm på Manhattan! Vi holdt på å blåse bort, og jeg ble selvsagt kjempebekymret for Alma som satt i bæreselen.

Men Andreas tok det med stoisk ro.

Og etterhvert innså jeg at Alma var den av oss som hadde det varmt og lunt.

Det blåste masse i hele natt og jeg var sikker på at trærne utenfor huset når som helst ville blåse gjennom vinduene. I dag var det relativt vindstille og iskaldt. Allikevel våget vi oss på nok en tur til Manhattan, denne gangen for å dra på spouses-treff på Office for International Students. Det var...tja...ok. Traff en hyggelig polsk dame som trengte trillepartner, så vi utvekslet e-postadresser. Og så fikk jeg meldt meg på guidet omvisning på Metropolitan Museum på onsdag.

Av lokale nyheter kan vi fortelle at eieren av Marco Polo Ristorante jobber for mafiaen. Skumle saker.

Cupcake Heaven

2008-02-10T10:58:00.000-05:00

I går gikk turen til Park Slope og lunsj med Andreas' kollega Tarjei og hans kone. Park Slope er området i slopen nedenfor Prospect Park, og regnet som et av de fineste områdene i Brooklyn. Der finner du i hvert masse barer, restauranter og morsomme butikker, bl.a. Brooklyn Superhero Supply. Butikken inneholder alt en ekte superhelt trenger, og du må avlegge superhelteden foran hele butikken for å få lov til å kjøpe noe. Eierne vil jo selvsagt forsikre seg mot at du bruker tingene til onde gjerninger.

Vi syntes vi hadde gått langt nok for dagen på vei hjem, og bestemte oss for å ta F-train til første G-train-stasjon og så rett hjem. Men subwayen i New York lever sitt eget liv og ting stopper aldri der du tror, og F-train kan plutselig være G-train uten at du vet det. Denne gangen stoppet ikke G-train på stasjonen vi var på, så vi valgte å gå hjem fra Carrol Street.

På veien så vi dette:

Mmmmmmmmm.
Så vi kjøpte dette:

En Red Velvet Cupcake med Cream Cheese frosting og en Cookies and Cream cupcake. Halvveis ut i muffinsene lente vi oss stønnende tilbake i sofaen. Det ble mye kake selv for kakeelskere.

Søndag er dagen for trim. Andreas har jogget, Alma har trent nakken og jeg har...hmmm...lest bok i sengen. Vel, får avslutte med bilde av dagens spreking.

Ida leker med kamera

2008-02-07T09:44:00.001-05:00

Nå har jeg endelig hatt litt tid til å leke med kameraet jeg fikk for over et år siden. Denne gangen er det makrofunksjonen som testes. Jeg har sittet på mørkt kjøkken med vinglass, flaske med vann og bokstabel som stativ. Her er resultatet så langt. Med litt renere bakgrunn, renere glass og mer tid, så burde jeg få til noen veldig fine dråpebilder.

Lukkertid var 1/200, blender 5.0 og supermakroknappen ble holdt inne på min Canon Powershot S3 IS.

Dråpeseansen i går ble forøvrig avbrutt av en fantastisk flott solnedgang som skapte flammer i vinduene på huset langt der borte.

Fra SuperBowl til Super Tuesday

2008-02-05T14:32:00.000-05:00

På søndag fikk vi med oss vår første SuperBowl, og jammen vant ikke New York Giants! Moro. Med litt hjelp fra Wikipedia og Larsebass via MSN, skjønte vi nesten hva som foregikk på banen. Skjønte i hvert fall nok til å få med meg at slutten var spennende! Var skuffende lite seiersdans i gatene her, men folk har i hvert fall hengt opp Giants-flagg i alle butikker. I hvert fall der det ikke er Obama-plakater.

I dag er det Super Tuesday, og New York skal velge sine kandidater. Her i staten stemmes det vel stort sett demokratisk og valget står hovedsakelig mellom Fru Clinton og Herr Obama. NY er Clinton-land(over 50% av stemmene ved siste måling), men mistenker at Brooklyn er Obama-land. Her er det bare Obama-plakater og buttons, og Obama-tilhengerne har hatt bake sales i mange uker. Har ikke sett noe til Clinton her, annet enn bildet på kjøleskapet til de vi leier av. Vi tror det er dem og Hillary, men er ikke helt sikre.

Men i dag skal i hvert fall tv-apparatet på. Føler vi må få med oss litt valgkamp her borte.

Onkel Kristian er i by'n

2008-02-02T19:22:00.000-05:00

Fallskjermhoppende onkel Kristian har kommet på en liten svipptur innom NY etter noen ukers hopping i Florida og North Carolina. Alma er stum av beundring.

På torsdag tok vi en tur ut på Manhattan for å spise lunsj med Andreas. Alma ble introdusert for sushi, og så ganske så begeistret ut.

I går var planen å se mer av byen, men et voldsomt regnvær stoppet de planene. Jeg og Alma dro på bleieshopping, og spiste lunsj på den lokale restauranten Olea, som har blitt en favoritt. Jeg er spesielt glad i Watercress & Endive-salat med pære og geitost. Og billig!

Kristian dro på YMCA for å trene, men måtte skuffet snu i døra da han ikke fikk trene uten legitimasjon. Så da dro han for å trøstedrikke kaffe på Olea i stedet.

På kvelden blåste det opp i tillegg til regnet og vi satt nervøst inne og lurte på om neste vindkast ville rive av taket. Men taket var på i dag morges.

I dag ble det tur til Manhattan igjen. Jeg, Andreas og Alma dro til 34th street for å finne Baby Gap og H&M, fordi Alma trengte nye klær. Lunsjen ble spist på en sliten diner i nærheten, før vi møtte Kristian på Jacques Torres Chocolate. Mr. Torres har to sjokoladefabrikker i NY, og begge stedene har også kafe. Mmmmmmmm, masse sjokolade! Jeg drakk varm sjokolade med chili og kjøpte en boks med deilige konfektbiter. Nå har vi sjokoladebarter hele gjengen og venter bare på middag.

Bilde av dagens fangst(klær til Alma og sko til mor):

Den gale mannen på postkontoret og andre historier

2008-01-30T16:01:00.000-05:00

Når far er på jobb, går mor og Alma på tur. I dag gikk turen til postkontoret for å sende jakken som la-oss-kalle-henne-K*rine hadde kjøpt på nettet. I dag var egentlig innedag pga vannrett regn, men da solen tittet fram og Alma ikke ville sove, så tenkte 'a mor at det var lurt å dra på tur i vognen. Postkontoret ligger i et tidligere uutforsket område, så vi var litt spente på om vi kom til å finne fram. Var også litt spent i og med at gatenummert var 950.. kunne fort bety et stykke å gå. Men vi kom jo fram til slutt.

Vel framme stilte vi oss pent opp i kø og kikket litt på den eldre herren som begynte å bli litt vel høylydt ved en av lukene. Han var sint fordi de ansatte ikke ville stemple brevet han skulle sende mens han så på. Her stempler man tydeligvis ikke på postkontorene(?) og det gjorde mannen mektig irritert. Spesielt fordi brevet var viktig og fordi hans kone lå ute i gata og holdt på å dø. Mannen ble sintere og sintere og ville snakke med en overordnet. Jeg ble nervøs og redd for at han a) skulle dø av hjerteattakk b) skulle skyte rundt seg, for det gjør man i USA når man blir sint c) at Alma skulle våkne og skrike igjen. Heldigvis forduftet han da de ansatte på postkontoret ringte politiet. Jeg så forresten aldri noen døende dame i veien.

For de som ikke vet det, så var Brooklyn tidligere befolket av mange nordmenn, noe enkelte gatenavn og holdeplasser bærer preg av(og da tenker jeg ikke på Hoyt-Schermerhorn). Ved Bergen station i Bergen Street ligger bl.a. Bergen Bistro. Jeg og Andreas tenkte vi kunne dra dit hvis hjemlengselen blir for stor, men det ser ut til at stedet er stengt. I stedet kan vi vel handle Nökkelost på Nordic Delicacies.

Brkln is the shit

2008-01-27T17:26:00.000-05:00

New York er byen man kan gå mye i. Ingenting er egentlig i gangavstand, men man finner noe nytt og spennende på hvert kvartal og plutselig har man havnet langt unna utgangspunktet. I går gikk turen til Manhattan igjen. Vi bestemte oss for å sjekke Lower East Side, som vi hadde hørt var helt annerledes enn resten av Manhattan. Og området er absolutt stedet for dem som liker små rare butikker og trivelige kafeer. Det minnet egentlig veldig mye om Brooklyn, men muligens litt hvitere, om man kan si det slik. Derfra gikk turen litt på måfå vestover. Jeg prøvde å huske bra steder fra sist jeg var i New York, men hukommelsen sviktet dessverre. Men Andreas fikk i hvert fall vist fram sin nye favoritt blant kaffebutikker, Porto Rico Importing Co. Butikken er hektisk og stappfull av kaffebønner og te av alle slag. Jeg holdt meg som vanlig unna kaffen, men fikk kjøpt meg en tekanne, et 1/2 pund Ceylon te og et 1/4 pund Sweet Orange Peel te.

I dag gikk turen til Macy's for å finne jakke til Alma. Macy's i Fulton Mall, Brooklyn, er en heller sliten affære. Butikken var nok stilig en gang i tiden, men så mer ut som Stena Line nå. Ikke fant vi noen jakke heller, for utvalget var veldig rååååsa eller blått. Derfra tok jeg Andreas og Alma med til et område jeg har hengt mye i, men ikke er helt sikker på hva kalles. Synes områdenavnene i Brooklyn er nokså diffuse, men vi gikk i hvert fall opp og ned Smith street og Court Street i nærheten av Carroll Gardens. Etter denne turen var vi enige om at Brooklyn er minst like kult som det kuleste Manhattan, og jeg vet hvor jeg skal ta med shoppegale venninner når de kommer på besøk! Mulig vi dropper butikken med bare batikklær, altså. Vi fant forøvrig ingen jakke til Alma, men derimot en fin gave til en ny verdensborger som er ventet i midten av februar.

Nå står Williamsburg, Brooklyn Botanical Gardens, Coney Island og høyhusbebyggelse på Manhattan for tur. Vanskelig å si hva vi velger først. Men vi har jo et halvt år på oss.

Nhøøørds - kveldens filmanbefaling

2008-01-25T21:10:00.001-05:00

Vi har akkurat sett dokumentaren "The King of Kong" som handler om to menn som kjemper om verdensrekorden i Donkey Kong. Jeg har et ord:

Fantastisk!

Ida prøver å være sosial

2008-01-25T16:58:00.000-05:00

For å tilfredstille besteforeldre og andre Alma-fans, åpnes dagens blogginnlegg med smilebilde av Alma. Det er litt uklart, men det er søren meg ikke lett å ta smilebilder av den dama.

Hva har vi gjort siden sist? På onsdag fant jeg ut at tiden er moden for litt leker til Alma, så vi dro på vift mot Carroll Street, for der er det mange leketøysbutikker. Jeg ville finne en babygym, men det var det nesten ingen som hadde. på siste forsøk fant vi heldigvis en. Den er ikke pen å se på, men den skal jo glede Alma og ikke mors estetiske sans.

I går var jeg igjen på Baby & Me Yoga, og denne gangen ble vi invitert med på treff på mandag. De samme damene driver med Babies and Beer-treff... Høres spennende ut :D I dag var det møte i ammagruppe, som mest kan sammenlignes med et vanlig barseltreff. Ammende mødre i USA er tydeligvis av den alternative sorten, og vi imponerte stort med Mei tai'en og hjemmestrikkede klær. I tillegg fikk vi bleietips(bleier i USA er fæle greier) og litt innsikt i småbarnsforeldres hverdag i Brooklyn.

Bæresele er tingen her borte. Ingenting er spesielt barnevognvennlig, så alle bruker enten små triller(som funker dårlig med spedbarn) eller BabyBjörn. Har sett noen få med slynger og andre ting, men BabyBjörn er det mest populære.

Nå begynner forresten gjestelisten i Adelphi Street å bli ganske full. Første kommer Kristian om en uke, så Katrine i mars, så Tonje i april, og så kanskje Stian og Mari i april, så foreldrene mine i mai og foreldrene til Andreas i juni. *puh* Har jeg glemt noen nå? Blir stas å vise fram Brooklyn, men må kanskje sjekke ut noe annet enn babygreier snart.

Favoritter:
- Hershey's hvit Cookies and Cream Sjokolade
- Newman's Own Rasberry & Kiwi lemonade
-Fresh Direct - dagligvarer på døra!
- Doc's Draft Apple Cider

Og denne fikk jeg i dagens pakke fra Amazon:

Som å ha gått 5-mila

2008-01-22T19:37:00.001-05:00

Sånn føles i hvert fall kroppen min ut etter første dag med trening etter at Alma kom til verden. Jeg har jo vært ryktelig redd for at dagene skal gå sakte mens Andreas er på jobb, så jeg bestemte meg for å aktivisere meg selv litt og dro på Baby&Me yoga på Mala Yoga. Kikket på kartet og kom fram til at det ikke var så langt unna, men alle strekninger er visst litt lenger enn man tror i NY, så jeg endte med å gå en halvtime før jeg kom fram.

Yogaen i dag var en del hakk hardere enn den puslete gravideyogaen jeg gikk på i Oslo, og jeg kom dårlig ut sammenlignet med spreke Brooklyn-mammaer. Men med litt ekstra veiledning kom jeg meg gjennom timen. Og spaserte hjem igjen.

I dag hadde jeg også en lunsjdate med min firmenning Hellin som har bodd i NY i over tre år allerede.

Hun studerer kriminologi og slikt på John Jay College og skal snart ut i praksis i et kvinnefengsel :O Vi venter spent på historier derfra.

Etter lunsjgikk vi tur og jeg fikk en liten omvisning i nabolaget. Nå vet jeg også hvor de skumle(men ikke så skumle) områdene er. Og så fant vi bleier uten parfyme! Amerikanerne liker å parfymere bleiene for å stinke bort bæsjelukt, men her i huset liker vi det mer naturlig. Men nok bleieprat: Det var stas å treffe Hellin igjen, og hun har attpåtil meldt seg frivillig som barnevakt.

Som en liten kuriositet kan jeg nevne at Moby har to tesjapper/kafeer i NY. Har ikke vært der ennå, men har i hvert fall smakt isteen:

Deep Freeze

2008-01-20T20:45:00.001-05:00

En av hovedsakene på lokalnyhetene i dag er den ekstreme kulden som har nådd New York. I morgen er det lovet 27 grader Fahrenheit, og nyhetsreporteren ga oss tips om hvordan vi skal klare oss i "the arctic chill".

27 Fahrenheit er ca. -3 grader Celsius.

Altså: *fniiiis*

Lunsj i Meatpacking District

2008-01-20T19:44:00.000-05:00

I dag var det tid for å reise til Manhattan og lunsj med Andreas' kollega i Meatpacking District. Området er et av New Yorks hippe steder og vi skled selvsagt rett inn.

For å komme oss fra Brooklyn til Manhattan valgte vi subwayen. Mange av stasjonene er ikke tilgjengelige med vogn, så dette krevde nøye planlegging. Jeg trodde jeg hadde gjort jobben min og funnet en bra rute, men så viste det seg at linjen jeg hadde valgt bare går på hverdager. Men ville og gale som vi er, improviserte vi og kastet oss på Q-banen og tøffet over Manhattan Bridge og kom bare 15 minutter for sent til avtalen.

Vi spiste utrolig god lunsj på Fig & Olive, som ikke var spesielt dyrt i forhold til maten vi fikk. Nam. Jeg fikk også testet ut amming på offentlig sted i USA, og det var i hvert fall ikke noe problem på dette stedet.

På vei hjem hadde vi mistet luen til Alma..og det på en av det kaldeste dagene i NY på lenge. Men gulpekluten fungerte fint som turban og Alma så ut til å ha det fint der hun sov i vognen. På stasjonen så vi vår første bag lady, som også lærte oss noen saftige gloser på engelsk. Og så fikk vi breakdanceshow på subwayen til tonene av Michael Jackson. Når vi i tillegg fikk se Brooklyn Bridge og Frihetsgudinnen i solnedgang, var søndagen perfekt.

It's the sound of the police

2008-01-19T16:24:00.000-05:00

Påliis-æksjn utenfor vinduet. Dette er spennende for nyankomne nordmenn.

Så reiste vi

2008-01-19T13:40:00.000-05:00

Over ser du et situasjonsbilde fra torsdag. Hva skal vi egentlig ta med til USA? Hva trenger man? Hva kan man kjøpe siden? Så mange spørsmål å ta stilling til. Men vi klarte å bestemme oss til slutt, og kom oss avgårde til Gardermoen i god tid før flyet gikk. Tre kofferter, bag med vogn, bilstol og tre stk håndbaggasje var nok for familien Vaa-Moxnes(eller Moxnes-Vaa?).

Flyturen over dammen gikk over all forventning. Andreas leste bok, jeg så på filmer og Alma sov søtt i sengen hun fikk utdelt. Vi var forberedt på lange køer da vi kom fram, men passkontrollen gikk raskt. Eneste problemet var at Alma fant ut at hun skulle gulpe oppi bæreselen mens de sjekket visumet vårt. Damen bak disken var heldigvis mindre skummel enn hun jeg traff sist jeg var i USA, og bare smilte forståelsesfullt da jeg forklarte hva som skjedde.

Vi hadde leid bil som kjørte oss gjennom New Jersey via Manhattan til Brooklyn. Andreas fikk en mini-sightseeing, og jeg kunne verdensvant fastlå at "denne tunnellen har jeg kjørt gjennom før. Tror jeg. Se, Empire State Building!".

Det neste på programmet var å sjekke leiligheten vi har leid fram til juni. Bildene var jo fine, men ville leiligheten svare til forventningene? Hushjelpen Paulo tok i mot oss med et smil og viste fram en leilighet som var enda finere enn vi hadde trodd. Litt skeiv og rar, men veldig hyggelig.

Alma er i hvert fall fornøyd:

Vi slang koffertene midt på gulvet, tok oss en dusj og gikk for å handle mat. Andreas prøvde å bruke sin Nokia Navigator for å finne butikkene vi ble anbefalt, men det skulle vise seg at Navigatoren ikke alltid finner beste rute. Uansett, mat ble innkjøp og middagen ble godt svidd pizza(vi skjønte ikke gassovnen) og en herrrlig Budweiser. Så tok tidsforskjellen knekken på oss og vi sov fra syv til fem. Da serverte Andreas bacon og egg. Tror aldri jeg har spist sånt så tidlig. Alma sov fra syv til seks. Hun har fulgt NY-tid i mange uker allerede, så for henne har overgangen vært lett som bare det.

Idag var det på tide med tur i nabolaget, samt litt shopping. (Vi bor i hus nr. to på bildet).

Nå har vi kjøpt diverse kabler vi manglet, baby call, bleier og mye økologisk mat(er nok greia i Brooklyn). Andreas har funnet NRK Alltid Nyheter via Squeezeboxen og alt er vel.

Testtur til Helsinki

2008-01-13T10:09:00.000-05:00

Når man skal ut på langtur med små knerter, kan det være lurt å teste hvordan det er å reise ved å dra på en kort tur først. Valget vårt var lett: Vi dro til Finland for å hilse på oldemor.

På turen bort hadde vi flaks for flyet var nesten tomt, så vi fikk ta med Almas bilsete inn på flyet, selv om vi ikke hadde reservert sete. Etter mye prat om små barn og ørevondt i fly, var jeg spent på hvordan dette skulle gå, men jammen sov hun ikke hele veien.

Vel framme i Helsinki møtte vi en spent oldemor og hennes favorittaxisjåfør, Eero. Så favoritt er han at kona hans hadde strikket rosa lue, votter og sokker til Alma :D Så nå blir hun rååååsa og fin. Vi fikk også svingt oss på salg på Stockman(men jeg kjøpte bare kaker), og med søskebarna mine og onkel Pekka. Kusine Reeta kom med en bok med finske barnerim, så nå pugger jeg for harde livet for å kunne gi Alma litt finsk kultur. Vem ska lilla pulla foo?

Flyturen hjem gikk minst like bra som til Finland, selv om det ikke var plass til bilsetet denne gangen. Nå fikk vi testet hvordan det er å reise med barn på fanget, og det var ikke noe problem med hun som sovner bare hun hører litt motordur.

Lure ting:
- smokk. Det kan være vanskelig å amme når barnet sitter fastspent, og da er smokk nesten like bra
- reiseveske til barnevogn. Du slipper at barnevognen havner på bagasjebåndet i tusen deler.
- spør om man kan ta med bilstol. Hvis flyet har mange ledige plasser, får man eget sete til barnet selv om man ikke har betalt for det.

Almas mormor og Alma:

Avskjedsfest

2008-01-06T16:30:00.000-05:00

I går hadde vi avskjedsfest og takk til alle gjestene for en artig kveld! Alma hadde sin første natt hos barnevakt(mormor og morfar), noe som gikk kjempefint. Men det var litt rart å våkne til en stille leilighet.

Nå er burgere og snacks spist og vi begynner å bli klare for de to siste ukene i Oslo. På torsdag skal Alma og mor testfly til Helsinki og hilse på oldemor, før vi gjennomfører den lange flyturen til junaiten.

Nå nærmer det seg...

2007-12-27T12:29:00.000-05:00

I dag fikk vi hentet visum på posten og alle tre er godkjente for innreise til USA. Selv bildet av Alma var bra nok!

I tillegg har vi undertegnet kontrakt og betalt depositum på en leilighet i Fort Greene i Brooklyn. Ca. 150 kvm på toppen av et townhouse ca. 10 minutter fra Manhattan. Bedre blir det nesten ikke.

Sånn ser det ut der:

Se rett fram, åpne øyne, lukket munn

2007-12-16T16:06:00.000-05:00

Ja, her prøver vi å få til et bilde til visum.

Familien på visumjakt

2007-12-14T07:58:00.000-05:00

I dag var dagen for visumsøknaden, og flinke som vi er var skjemaer fyllt ut, bilder tatt, konvolutter ferdigfrankerte, vesker tømt for unødvendig rot og vi hadde avtale kl 10 på den amerikanske ambassaden. En slik avtale betyr at du får lov til å stå i kø for å komme inn på ambassaden.

Etter 45 minutter i -10 grader med barnevogn kom vi gjennom sikkerhetskontrollen.
Da var Alma sulten som en ulv, så da ble det
amming og bleieskift med hyl og skrik mens Andreas stilte seg i dagens 2. kø. I denne køen fikk han en kølapp til den 3. køen.. Så etter lang tids venting fikk vi endeling komme til intervju. Alt gikk greit helt til de så passbildet av Alma. Det var nemlig ikke godt nok. Vi snakker om samme passbildet vi slet for å få bra nok til passet. Men det var altså ikke bra nok for visumsøknad.

Det frister ikke akkurat med et nytt forsøk hos fotograf med Alma. Sist gang holdt vi på en time med skrik og hyl, så nå tar vi sjansen på at vi vet nok om hva de vil ha til å ta bildet hjemme. Så får vi krysse fingrene for at bildet vi tar er bra nok til at de kan kjøre det i databasen med bilder av kidnappede barn, slik at amerikanerne blir trygge på at Alma ikke er stjålet fra noen andre.

Dagens resultat er altså forfrosne tær og null visum.

Velkommen til New York-bloggen vår

2007-12-09T08:02:00.000-05:00

Vi reiser til New York 18. januar 2008 og kommer hjem 11. juli samme år. Denne bloggen er laget for at de av dere som er interesserte kan følge med på hva vi egentlig driver med der borte.

Foreløpig status:

- Vi har leilighet de første 10 dagene. Her skal vi bo
- Flybillett er kjøpt
- Alma har fått pass
- Alle skjemaer til visum er i boks og vi skal på ambassaden fredag 14. desember
- Andreas har fått stipend!