Ida og Andreas tuller med Photo Booth

Tilbake til hverdagen

Vi har hatt en relativt rolig uke i Adelphi Street. Ingen besøk eller voldsomme utflukter. Det mest dramatiske som har skjedd er vel at pcen min tok kvelden og at jeg har mistet en fylling. Nå sitter jeg og skriver på en ny MacBook og venter på at fridagen skal gå over, slik at jeg kan ringe og bestille tannlegetime.

Vi har vært ute med kollegaene til Andreas en gang, og da spiste vi på en av de mest populære restaurantene i New York iflg Open table, nemlig Stanton Social. Der spiste vi haugevis av småretter som Duck confit springrolls, yellowtail tuna sashimi og Kobe steak burgers. Utrolig godt. Og sjokoladedessertene deres var himmelske.

I mellomtiden trente Alma på å bevege seg, og klarte å komme seg under bordet.



Vi forbereder også flytting herfra. Leiligheten vi skal til har ikke så mye barneutstyr, så vi har leid en stol til Alma og kjøpt en reiseseng hun kan sove i.



Og så fikk vi selvsagt med oss årets Melodi Grand Prix. På storskjerm! Vi heide på det franske bidraget, men litt på Norge også, selv om låta var urkjedelig. Og Russland..? Ikke akkurat noen Justin Timberlake, altså.



I dag er det Memorial Day her i USA, og Andreas må være hjemme fra jobb, fordi NYU er stengt. Vi koser oss i naboens hage(de er på ferie), og Alma er i godt humør etter en litt tøff start på dagen.

17. mai på den 18. i Brooklyn

For mange år siden var deler av Brooklyn full av nordmenn. Jeg vet ikke hvor mange som er igjen, men hvert år arrangeres det 17. maitog i Bay Ridge på søndagen som ligger nærmest 17. mai. I år var temaet for paraden "Norske oppdagere" og vi fikk se alt fra beauty queens til vikinger og troll. Været var som det skulle være på en norsk nasjonaldag; det regnet nemlig.

Selve paraden var en ganske absurd, men veldig morsom opplevelse. Bare se selv:

Hurra for 17. mai!

Det ble 17.mai-feiring på oss også, men ikke i snø og sludd som i hjemlandet. Vi har nemlig kost oss med over 20 grader og bare sol. Og ikke minst pølser, brus og vafler på Sjømannskirken i New York.

Alma fikk gnage litt på Solokorken, men fikk ikke smake på brus.



Og så fikk Andreas endelig ekte norske vafler. Mmmmmmmm.



Vi fikk også solt oss på taket til Sjømannskirken og beundret både snertne norske studiner og høyhusene rundt oss.



Vel hjemme i Brooklyn dro pappa fram sprudlevannet. Han trodde han hadde kjøpt helt vanlig musserende vin, men så var det jammen meg rødvin med bobler. Men godt var det allikevel.



Og så ble det litt tid til 17. maifløyteblåsing før foreldrene mine tok bil til Newark og hjemreise. Nå er vi alene igjen i Brooklyn, og neste og siste besøk kommer ikke før i slutten av juni.

Dag 6 - Fra Britt via Niagara til et sted utenfor Buffalo

I dag våknet vi til fuglesang og bølgeskvulp på Little Britt Inn. Eieren serverte frokost i restauranten, og vi spiste egg, bacon og hash browns for en billig penge. Godt var det også.

Jeg lovte noen bilder fra stedet, så jeg legger ut et av Alma og mormor.



Målet for dagen var Niagara Falls. Vi kom lenger enn planlagt i går, så kjøreturen tok ikke mange timene. Foreldrene mine kikket intenst på GPS'en for å finne fram, men det hadde de ikke trengt, for det var drøssevis av skilt som viste veien til fallene. Det første vi så var van(n)vittige mengder turister og så så vi en sky av vannsprut som åpenbarte seg.

Selv pappa, som vanligvis er en sindig mann, lot seg rive med av de voldsomme vannmengdene i Niagara Falls.



Alma tok det rolig i bæreselen, men syntes det var litt stas med vannspruten i ansiktet.







Man kan ta båten "Maid of the Mist" langt inn mot fallene, men vi valgte å bare se på. Men kan tenke meg det er en nokså intens opplevelse å komme så nærme alt det fallende vannet. Vi så hvordan folk måtte holde seg skikkelig fast på grunn av trykket og vinden fallet lagde.



Lunsjen ble inntatt på skikkelig turistvis med utsikt over Niagara Falls. Maten var vel ikke noe særlig, men mamma fikk i hvert fall nippet litt i Ice wine mens hun nøt utsikten.

Nå har vi tatt inn på et motell utenfor Buffalo. Det er ikke så staselig som i går, men har i hevrt fall "Lord" i navnet. Spiste middag på rommet i dag også, men jeg fikk aldri bestikk, så nå har jeg spist stek med fingerne. *urk* Men det smakte godt.

I morgen er siste dag på turen, og Alma får sett pappa'en sin igjen. Tpper de begge er glade for det.

Vi har fått leilighet!

31. mai flytter vi inn i ny leilighet i Bed-Stuy. Det er ekte Brooklyn, det.

Med hage!

Dag 5 - Wawa til Britt

Vi forlot Wawa i dag morges med Eevas matpakke i magen og bensinstasjonkaffe i hånda. Ferden gikk videre langs lake Superior mot Sault Ste Marie. Planen var å komme seg dit og enda litt lenger, men vi kjørte innom en liten tur for å se på slusene. Vi fant vannet og turistbåtene, men ingen sluser.

På vei mot Sault Ste Marie var vi også innom indianersjappa ved Pancake Bay, der jeg kjøpte snasne indianertøfler til meg og Alma. Og en liten presang til Andreas.. men det kan jeg ikke fortelle om ennå.

Alma fikk også prøve tøffe skinnhatter:




Ida, 5 år, måtte selvsagt også ta bilde av dette bilskiltet:




Lunsjen ble inntatt på en skikkelig diner langs veien. Vi koste oss med Ellens hjemmelagde chicken noodle-soup, og fikk hilse på både sønn og barnebarn.





Så begynte det å nærme seg leggetid for Alma og vi skulle se etter sted å sove. Vi kjørte forbi Sudbury i den tro at det ville være enkelt å finne sted å bo, men de to motellene vi var innom stinket bokstavelig talt. Så var spørsmålet om vi skulle fortsette langs den veien vi var på, eller snu. Vi fortsatte. Og etter en stund så vi et skilt som pekte mot Little Britt Inn. Vi svingte av hovedveien og fant verdens hyggeligste lille vertshus langs havnen i tettstedet Britt. Vi er såååå glade for at vi fortsatte. Jeg har akkurat spist en fantastisk grillet kylling på rommet, mens mamma og pappa har utvekslet historier med eieren i restauranten. Håper å få tatt litt bilder her i morgen, men nå er det straks leggetid for oss alle.

dag 4 - Thunder Bay til Wawa

Vi skal kjøre langt på denne turen, så derfor måtte vi reise allerede i dag fra Thunder Bay. Men vertene våre disket opp med kjempefrokost og besøk av Pirkko og enda en kusine, nemlig Anna. Og gjett hvem som fikk hennes oppmerksomhet ;P



Og så snødde det i dag! Jeg hadde akkurat vendt meg til sommerlige tendenser i New York, og så reiste vi til snø i Thunder Bay. Men sånt må man vel bare vente seg i det kalde nord.



Vi rakk også innom slutten av gudstjenesten til Jounis kone Deborah(og min første gudstjeneste siden Marcus' dåp...). Der feiret de morsdag og jeg fikk både blomster og hjertepins. Morsdag er visst en stor greie her borte og folk har gratulert meg i mange dager allerede.

Men så var det tid for avskjed og vi dro videre på roadtrip'en vår. Alma synes det var greit i bilen idag, og vi trenger ikke så mange stopp når hun kan få annet påfyll enn pupp. Selv om det meste havner alle andre steder en i munnen.



Målet for dagen var byen(?) Wawa, der vi tok inn på motell. Middagen, som besto av grillet Whitefish, spiste passende nok på the Viking Restaurant.



Hvis du forresten synes det ser ut som vi befinner oss langt utenfor all sivilisasjon , så føles det faktisk litt sånn når mobilen min ikke har vært på nett i det hele tatt. Mange i Thunder Bay har faktisk ikke mobil pga dårlig mottakk. Angst! Hvordan klarer man seg uten mobil, lzm. Men fant heldigivs trådløst nettverk på motellet. *puh*

Dag 3 - Mökki og sauna

Alle ekte finner har mökki ved vannet, og den må selvsagt ha sauna. Men før vi fikk titte på Canada-finnenes versjon, måtte vi innom Lappe-kirkegården for å se på graven til Eevi og Paavo(min mormors bror) som var de som utvandret til Canada.



Men så ble det fest med mat og sauna, og Eeva var til og med tøff nok til å bade, selv om mamma påsto det fremdeles var is på vannet. Jeg så ikke noe is, men kaldt var det uansett.



Så jeg holdt meg på land og kikket litt på omgivelsen.



Alma var som alltid i trygge hender... jeg har nesten måttet sloss for å få holde litt på min egen datter. Men på tur hos slekt er man visst bare mat og bleieskifter :)

Dag 2 - På besøk hos slekt i Thunder Bay

Dag to startet med strålende sol, og Alma og Veli koste seg på verandaen(uten bjørn). Eeva og Veli er mammas emigrerende søskenbarn, og fredagen skulle brukes til å treffe endel av de andre søskenbarna. Så da gikk turen til Maria og Raimo, som bor noen kilometer lenger inn i skogen.

Som vanlig ble det stor ståhei da folk fikk se Alma, og Raimo ble Almas favoritt. Kanskje ikke så rart i og med at mannen har vugget på fire egne barn i løpet av årene. Han klarte i hvert fall å få Alma til å sove på skulderen hans raskt som bare det.



Vi traff også Pirkko og Peter(min tremenning) som her spiser supergode burgere og pullaa sammen med Veli.



Pappa lekte med videokaeraet sitt, og her viser han stolt fram bilder til Eeva og Joel.



Vi traff også en bøtte med andre slektninger og jeg var helt ør i hodet da vi kom hjem på kvelden. Men en god tur i sauna klarner hodet, og fredag var dagen for å innvie Alma i det gode finske liv.

På tur i Canada - dag 1, Minneapolis - Thunder Bay

Grytidlig torsdag morgen tok jeg og Alma taxi fra Brooklyn til JFK for å fly til Minneapolis. Foreldrene mine hadde kjørt noen dager i forveien, og vi skulle møte dem der for å slippe å kjøre så langt. Vel framme i Minneapolis satte vi oss inn i SUV'en pappa hadde leid og kjørte gjennom Minnesota og inn i Canada.



Alma var ganske grinete på turen, for hun ble vekket litt tidligere enn hun pleier å stå opp. Men vi sang og underholdt henne etter beste evne. Vi klarte også å komme oss over grensen til Canada, selv om grensevaktene var litt skeptiske til å slippe over tre nordmenn og en finne med koffertene fulle av norsk kaffe og finsk sjokolade. Men god kaffe og god sjokolade er visst mangelvare i Canada, så hva gjør man vel ikke for å glede slektninger.



Store deler av kjøreturen gikk langs en av de store innsjøene i USA/Canada, nemlig Lake Superior. Dessverre var det en del tåke denne dagen, så det er vanskelig å se hvor superior laken egentlig er.



Vi kom endelig fram til Thunder Bay i halv åtte-tiden, der Eeva og Veli tok oss i mot. De bor utenfor byen midt inni en skog og har visst sett bjørn i hagen! Men vi så dessverre ingen.