Familien på visumjakt

I dag var dagen for visumsøknaden, og flinke som vi er var skjemaer fyllt ut, bilder tatt, konvolutter ferdigfrankerte, vesker tømt for unødvendig rot og vi hadde avtale kl 10 på den amerikanske ambassaden. En slik avtale betyr at du får lov til å stå i kø for å komme inn på ambassaden.


Etter 45 minutter i -10 grader med barnevogn kom vi gjennom sikkerhetskontrollen.
Da var Alma sulten som en ulv, så da ble det
amming og bleieskift med hyl og skrik mens Andreas stilte seg i dagens 2. kø. I denne køen fikk han en kølapp til den 3. køen.. Så etter lang tids venting fikk vi endeling komme til intervju. Alt gikk greit helt til de så passbildet av Alma. Det var nemlig ikke godt nok. Vi snakker om samme passbildet vi slet for å få bra nok til passet. Men det var altså ikke bra nok for visumsøknad.

Det frister ikke akkurat med et nytt forsøk hos fotograf med Alma. Sist gang holdt vi på en time med skrik og hyl, så nå tar vi sjansen på at vi vet nok om hva de vil ha til å ta bildet hjemme. Så får vi krysse fingrene for at bildet vi tar er bra nok til at de kan kjøre det i databasen med bilder av kidnappede barn, slik at amerikanerne blir trygge på at Alma ikke er stjålet fra noen andre.

Dagens resultat er altså forfrosne tær og null visum.