På sydentur

Endelig er vi på ferie sammen alle tre! Lørdag morgen tok vi taxi til Newark og fløy litt over fire timer til den karibiske øyen Curacao(ja, der likøren kommer fra). Vi merket at det er litt mer jobb å fly med Alma nå som hun er mer aktiv, men det gikk kjempefint allikevel. Alma sjarmerte hele flyet og gråt hverken under letting eller landing.

Vel framme på hotellet ble vi møtt med varme kluter for å vaske ansiktet med og mann som kjørte baggasjen vår i gullfarget vogn. Vi skjønte fort at hotellet vi skulle bo på hadde en litt annen standard enn det vi er vant til.

Etter å ha satt fra oss bagasjen tok vi taxi inn til Willemstad sentrum for å handle noe så spennende som bleier og babymat. Vi tok oss tid til absurd dyr pizza midt i cruiseturistland, før vi etter en kort spasertur fant dagligvareforretningen. Da vi dro fra hotellet, spurte vi om det var gangavstand til sentrum, men da bare lo damen i resepsjonen. På tilbaketuren tok vi allikevel sjansen på å gå og etter 45 minutters svett gange var vi tilbak på hotellet. Vi etterlot oss en del måpende lokalbefolkning på veien.. gående turister er tydeligvis ikke noe vanlig syn. En dame tilbød oss til og med skyss fordi hun ikke kunne forstå at vi faktisk ville gå.

Middagen ble bestilt via room service etter et noe mislykket forsøk på å legge Alma i vognen.

Idag har vi bare slanget oss ved badebassenget, og Alma har badet både i baseng og ekte hav. Kameraet glemte vi på rommet, men vi har i hvert fall dette blinkskuddet fra dagen:



Og denne karen hang i treet utenfor hotellrommet:



Nå har vi akkurat kommet hjem fra middag på stranden med Alma sovende i vogn. Det gikk kjempefint helt til hun ble flyttet over i sengen, for da ville hun visst ikke sove mer. Men nå begynner det å roe seg der borte. Maten var forresten kjempegod. Jeg spiste grillet snapper med fritert jams og stekt banan.