søndag 13. april 2008

Verdens rareste restaurantopplevelse og andre historier

Fordi Stian og Mari er svært selvstendige gjester, fant jeg og Alma ut at vi kunne bruke deler av fredagen på å gå tur med Hellin og den nye valpen hennes Ty. Været var litt grått, men vi fikk oss en svingom i Fort Greene Park allikevel.



På kvelden var det endelig tid for litt Risk! Jeg kjøpte spillet for noen uker siden, men av en eller annen grunn var det ingen som ville spille med meg. Stian og Mari stilte derimot opp. Da klokken nærmet seg 1 på natten hadde fremdeles ingen klart å vinne hele verden, men Mari lå best an, så hun fikk vinne. Vi klarte også å unngå de helt store konfliktene.



I går ble det som lovet fantastisk vær, så vi bestemte oss for å ta en tur i Prospect Park.



Parken er kjempestor og flott og er planlagt av de samme som planla Central Park. I går var den full av syklister, joggere og ivrige frivillige som hjalp til med å holde parken ren. Og ikke minst fugletittere.



På kvelden kom Sherma igjen for å være barnevakt, mens vi voksne skulle ut på vift. Andreas hadde reservert bord på en lokal cajun-restaurant som vi har sett på flere ganger, men ikke hatt muligheten til å besøke. Mens vi ventet på bord tok vi en drink på Frank's Cocktail Lounge, som visstnok ble kåret til Brooklyns beste bar i 2000 og som har blitt flittig besøkt av kjente soul- og bluesartister.

Men klokken åtte gikk turen til restauranten New Orleans i Fulton Street. Vi ante at dette kunne bli en spesiell opplevelse, og Andreas hadde på forhånd lest at man måtte ha god tid for å spise der. Men vi ante ikke hvor god tid...

Først fikk vi en veldig kort meny hvor vi kunne sette sammen forretter, hovedretter og sides som vi ville. Vi bestilte 1 gumbo til forrett, to salater, 3 bbq-chicken til hovedrett, 1 fried grilled chicken, 2 spinat-sides, nypoteter og ris med bønner. Det hører med til historien at vi måtte ombestemme oss nokså mange ganger, for de manglet en del av tingene på menyen, men hadde ting som ikke sto på den i stedet. Restauranten serverer heller ikke alkohol, men man kan ta med egen drikke, så Stian løp opp på Green Grape for å finne et par flasker vin.

På dette bildet er vi fremdeles nokså optimistiske.



Stian fikk gumboen sin nokså fort, men jeg og Andreas så ikke noe til salatene våre. Men etter en lang stund kom de ut med 3 bbq-chickens uten sides. Vi ventet litt på sidesene, men begynte til slutt å spise kyllingen. Andreas ventet fremdeles på sin fried grilled chicken. Vi spurte hvor den ble av, men fikk beskjed om at den var på vei. Vi maste også på sidesene og etter en lang stund kom de ut med to maiskolber, shrimp jambalaya og rosenkål. Jeg påpekte at det måtte være en feil, men fikk beskjed om at de var tomme for spinat, så derfor måtte vi spise dette i stedet. Og for all del, maten smakte utrolig godt.

Andreas begynte derimot å bli litt grinete og sulten og spurte igjen om ikke maten hans var på vei. Den eldre servitøren(og eieren?) nikket bare surt og feide bort den yngre servitøren som prøvde å gi litt mer service. Vi la også merke til at et av selskapene gikk hjem uten å ha bestilt, et selskap fikk ikke maten sin og et annet fikk ikke bestille det de ville. Underlige greier. Den gamle serivtøren mumlet også noe om at hun "visste de ikke ville vente" og at det "is not my problem".

I mellomtiden løp servitørene inn og ut av restauranten. Med seg inn hadde de take away-poser... Vi begynte å lure på om deler av maten kom fra andre restauranter...

Da klokken nærmet seg ti begynte vi å innse at Andreas aldri ville få maten sin, så vi ba om regningen. Den kom ferdigskrevet i løpet av sekunder og der sto ikke maten til Andreas. Så det kan virke som om de aldri hadde tenkte til å servere fried chicken.

Vi betalte regningen, la ikke igjen tips og endte på pizzarestauranten over gata.



Litt fortumlet lurte vi på hva vi hadde gjort galt for å oppleve dette, men fant ut at det bare er en veldig underlig måte å drive restaurant på. Vi er heller ikke alene om å ha en merkelig opplevelse på dette stedet. Så dro vi videre på vift og endte med å ta et par øl på Cake House og dro videre til Stians venn Kennys utested på Lower East Side.

1 kommentar:

Anonym sa...

Vi har hatt en nesten lignende opplevelse i Ungarn!Leena